Vi er i Cycladene. Akkurat nå er vi på Mikonos. Vi kom hit sent i går kveld. Vi kom ikke av gårde før klokken var 15. Vi ankret opp sent om kvelden. Det var nesten mørkt og det blåste 24 knp omtrendt. Først prøvde vi oss med ett anker, men det satt seg ikke og vi tok det opp igjen og satt på det forreste ankeret og prøvde en gang til. Da satt vi godt. Etter en utmerket restemiddag stilnet vinden av litt og vi gikk og la oss. Utpå natten begynte det å blåse igjen,

Vi så på værmeldingen og den sa styrke 5 bf i dag, som er det samme som inntil 21 knp. Vi bestemte oss for å forsøke en bukt litt lenger øst på Mikonos for å se om det var mindre vind der. Da vi kom ut fra den første bukten var vindstyrken opp til 33 knp stadig. Det varierte mellom 20 knp og 33 knp. Værmeldingen stemte ikke! Vi har ankret opp utenfor en stor badestrand. Det er utrolig mange mennesker på stranden til tross for at det er 18. september i dag. En delen av stranden er for dem med badebukse og resten er for naturistene.

I morgen skal vi langt, og vi starter herfra mitt på natten for å rekke frem i lyset. Håper at det ikke blir så mye vind! Vi skal til Patnos i Dodecanese. En øy nord øst for Tyrkia.

Fra Peleponnes seilte vi til Kithnos. Det var en lang overfart på ca 10 timer. Det blåste så kraftig at vi måtte ta inn forseilet til en liten flik. Storseilet står hele tiden med to rev. Fra Kithnos mot Syros fikk vi mye motvind i starten. Vi stampet oss oppover nord/øst siden av øya til vi kom nord på den og fikk deretter fin seilvind over til Syros. Passelig styrke med ca 18 – 20 knp.

På Syros la vi oss i en bukt som heter Finikas. Vi var der i fjor også. Der har de en butikk med maritimt utstyr. Det de ikke har i butikken, kan de skaffe fra Athen. Jeg bestilt en ”jolle”. Den som Per har er litt tungvindt å ta ned og opp og da blir vi ofte sittende om bord i båten hvis vi kommer om ettermiddagen, kaster anker og skal gå neste dag. Jeg vil ha en jolle som er lett å ta på vannet og lett å legge på dekket slik at det kan bli lettere å strekke på bena. Jollen kom fra Athen med ferge.

Patmos skal være veldig fin og vi regner med å være der noen dager. Etter det sklir vi sydover mot Tyrkia og Marmaris hvor båten skal ligge i vinter. Vi skal bestille flybilletter hjemover om noen dager og regner med å være hjemme til Julie`s bursdag som er 12. oktober.

Er veldig spent på været på resten av turen. Det blåser mye i Cycladene!

Reisebrev 26. august 2011

Jeg ble bestemor igjen i går!!!!!!!!! En velskapt pike på 3240 g. Hun var ventet 4. september! Jeg flyr hjem 28. august med Norwegian. Turen var bestilt for lenge siden med den hensikt å være til hjelp når den lille skulle komme!! Det blir ikke alltid slik man tenker seg. Gleder meg umåtelig til å se henne!

Jeg reiser hjem en tur allikevel og returnerer hit til Peleponnes 11. september. Akkurat nå ligger vi i Nafplio syd på Peleponnes og skvalper mot en kai. Her er det heller ikke noe system med havneavgift osv. Grekerene har mye å lære av Kroatierne. Men de er hjelpsomme og blide. Per fikk igjen oppleve det. Han gikk til byen for å prøve å finne en butikk som selger invertere. En hjelpsom greker kjørte han langt av gårde til et sted som kunne bestille inverter fra Athen. da de var ferdige med bestillingen, kjørte han Per tilbake til båten.

Fra Prevezia dro vi gjennom sundet ved Levkas og la oss i en stille bukt på naboøya. Tidlig neste morgen var vi på farten igjen. Da skulle vi langt. 60 nautiske mil. Dvs ca 10 timer i sjøen før vi nådde frem til Zakynthnos. Zakynthnos er en øy som ligger på høyde med Peleponnes nord. Den ligger litt vest. Veldig fint utgangspunkt for å dra videre sydover Peleponnes. Før vi kom frem var jeg en smule urolig for at vi ikke ville få plass i havnebassenget. Per hadde bestemt ankringsplassen ut fra sjøkartet. Da jeg så i boken "Greek wathers pilot" en times tid før vi var fremme så det ikke ut som om det var mulig for seilbåter å komme inn der. En kommersiell havn med grunt vann der de store båtene ikke skulle ligge. For å si det kort. Per fikk se en ny side av meg den kvelden, Han kom seg ikke før det hadde gått et par dager!!!!!!!! Vi fikk plass!!!!!

Neste dag hastet vi nedover Peleponnes og fant en flott bukt som het Ormus Navarinou. Vi badet, tok jolla inn til en liten by og så en gammel festning på toppen av byen. Kvelden etter at vi kom til bukten, kom det en båt med spansk flagg. Per kommenterte "hun ser fin" ut, fordi hun var så slank og grasiøs. Like etterpå kom de med jollen sin roende til oss. De hilste og sa at de hadde fått en 11 kg tunafisk på kroken da de seilte nedover mot denne bukten. De hadde altfor mye fisk og vi jublet og sa ja takk! Neste dag avtalte vi at vi skulle komme til deres båt å se på den kroken de hadde fått fisken på. De var ikke i båten da vi kom, men vi møtte dem på stranden etter at vi hadde klatret opp på en festningsruin og kommet ned igjen. Vi ble invitert til dem på middag med tunfisk om kvelden og hadde en veldig hyggelig kveld. Bogstykket på tunfisken var fantastisk god. Edvardo og Yolanda er arkitekter begge to og driver et kontor sammen i Granada. 10 måneder av året jobber de hardt og 2 måneder av året seiler de. En fin løsning for dem. De hadde seilt mye i Kroatia.

Neste dag dro vi videre nedover Peleponnes.

Vinden var med oss helt til vi nådde Maleas. Peleponnes ser ut som en venstrehånd sett fra nord bortsett fra at lillefingeren mangler. Ytters på fingertuppene blåser det mest. Maleas er langefingeren og der blåser det aller mest. Vi møtte en vindvegg da vi kom dit. Maleas har øya Kythira rett på sydspissen. Sundet er et beryktet for mye vind. 35 knop rett i mot med hvitt skum på alle bølgetoppene. Heldigvis er ikke sundet så langt og vi brukte mellom en og to timer på å passere.

Vi fortsatte rundt langfingeren til vi kom til Monemvasia. Der la vi oss i en fin bukt og neste dag tok vi ned jollen og syklene og syklet bort til Monemvasia. I turistguiden står det at det er en øy som kan sammenliknes med Gibraltar. Det er en nedre by og en øvre by. Ingen biler kan kjøre i byen. Alle varene blir fraktet av menn med trillebår. Stakkars, de trillet og trillet tunge lass og er helt tomme i blikket. Gatene er trange og det er sovernirbutikker, smykkebutikker, barer og tavernar og for ikke å glemme, kirker overalt.

I den øvre byen er det ruiner og gamle kirkebygg. I guidboken står det at dette var den byen tyrkerne ikke klarte å innta. Jeg tok meg av seitseeing i nedre del og Per klatret opp til ruinene. Jeg hadde tatt på meg klipp, klapper og de egner seg ikke til trappeklatring.

Heldigvis har vi internett om bord og kan følge med på været. Vi hadde kommet inn i Egeerhavet med varmere vær og mye mer vind. Vi ønsket å komme videre og prøvde å gå nordover langefingeren med bølger og vind rett mot oss. Etter en times tid måtte vi gi opp og gå tilbake og ankre opp der vi hadde ligget og vente på mindre vind. Da vi våknet neste dag hadde vi fått en nabobåt. Det var våre spanske venner. De hadde ligget med båten i havnen i Monemvasia og da de startet å gå nordover langefingeren i mye motvind hadde de fått øye på oss og funnet ut at det var bedre å ligge for anker en stund og vente til vinden gav seg litt. Vi dregget litt. Kom litt for nær Edvardo og Yolanda og måtte opp med ankeret under frokosten i ca 40 knp vind for å flytte på oss. Jeg holdt på å få frokosten opp i halsen. Når det blåser så mye er det ikke så morsomt å flytte seg. Vi fikk heldigvis fint feste da vi slapp ankeret igjen. Vinden kom etter hvert opp i 45 knp. Det er storm. Hvis vi badet tviholdt vi i badetrappen. Vi hadde tatt opp jollen og ble litt fanger på egen båt. To dager satt vi og ventet på bedre vindforhold. Så kom åpningen. En natt ved 3 – tiden våknet Per og sa at det var nesten stille, "Skal vi gå nå". "Ja", svarte jeg og vi fikk mye bølger mot, men det gikk i alle fall fremover. Neste formiddag kjørte vi forbi Spetses og kom inn til Porto Kheli. Der var det rolig og fint. Utrolig deilig etter en natt med ruskevær.

Vi dro til Nafplion noen dager sener. Der tok jeg bussen til Athen for å fly med Norwegian hjem.

 Reisebrev 9. august

Vi ligger nå i Preveza by på fastlandsiden i det Joniske hav. Veldig nær Levkas (populær øy).

Grunnen til at vi ligger her nå på andre dag, er at her fikk vi vann og værmeldingen sier svært sterk vind fra nord/nord-vest til og med onsdag. Styrke 6 Boufort. Det ser ikke ut som om denne havnen er organisert med betaling i følge våre nabobåter, så det er vel gratis da????

Etter å ha vært i Kroatia og opplevet byrokratiet og kravene der, er det litt deilig å komme tilbake til Hellas.

Kroatia er rent og ryddig og har mange vakre steder. Bortsett fra Cavtat og Dubrovnik konsentrerte vi oss om øyene. Det ble Miljet, Korcula og Hvar. På Miljet ankret vi opp i nasjonalparken. Vi hadde en dag med tur rundt to innlandssjøer. Det var så vakkert og så rent og fint alle steder at det var en fryd. Turistene som kom til Miljet syklet rundt sjøene på leide sykler, stanset opp av og til og tar seg et bad i det krystallklare vannet. Sjøene var forbundet med havet i en trang kanal i den ene enden. Siden det ikke var mulig å vasse over eller svømme med klær og kameraer på hodet, så praiet Per et tysk par på tur i en gummijolle for å bringe oss fra den ene siden til den andre. Jeg ble litt flau, men også litt glad da vi kom over på den andre siden og kunne gå tilbake til utgangspunktet på den andre siden av vannene.

Vi var i Korkula og Miljet både på vei opp og ned fra Hvar. Da vi kom til Korkula på vei nedover fikk vi et forferdelig tordenvær om natten. Det lynte og smalt så nær at det rakk bare å blinke før tordenskrallet smalt. I to perioder i løpet av natten holdt det på slik. Det var bare en ting å gjøre. Ligge stille i sengen og håpe at det snart holdt opp og at det ikke ville treffe oss.

I det hele tatt var det mye lyn, torden og regnbyger mens vi var i Kroatia. En del kjøligere enn Hellas var det også, men allikevel som en god norsk sommer.

Jeg hadde sett at det var mange fine smykker i rød korall i butikkene i byen Korkula da vi var på vei oppover. Lysten på et halsbånd og øredobber i korall hadde øket mens vi var på Hvar. Det er pussig hvordan hjernen bearbeider lystene. Da vi kom tilbake dit, sendte jeg Per på en kafe med internettilknytning, mens jeg tok meg en tur i smykkebutikken. Er veldig fornøyd med kjøpet.

Bilturen på Hvar ble veldig fin. Vi var innom Hvar by som er en middelalderby med mange trange gater og flott havnefasade. Eldgammel brosten alle steder. Langs kysten valgte vi en vei på kartet som var "hvit". Den var trang, stupbratt og med steiner og sand som veidekke. Jeg var i tvil om dette var noe jeg ville kjøre på, til vi møtte tre polske biler på et "heldigvis bredt nok sted til å komme forbi hverandre". Når de har klart å kjøre hele veien fra den andre siden, så kan vel jeg klare det også! Utsikten fra veien var formidabel. Det kilte i magen helt til vi var fremme på den andre siden.

Ellers kom vi frem til små landsbyer med mange fastboende og minimalt med turister. Barna er som fisken i vannet i Kroatia også. De bader til de er blå på leppene og skjelver av kulde. Vannet hadde stort sett 25 grader og litt over.

Det koster å være seilturist i Kroatia. Man må sjekke seg inn i landet med det samme og for Poppy II kostet det 1.500 kroatiske kroner. Så må man betale 200 kroner hver 8. ende dag. Prisen pr 8 dager går litt ned etter hvert som man er der lenger. Hvis man ankrer opp i en bukt i nærheten av en havn kommer de og skal ha ankringsavgift på 140 kroner for Poppys størrelse. I bukter hvor det er bøyer koster det det samme om vi ligger i bøye eller for eget anker. Det ble 100 kr natten for bøyeplassen. Vi ungikk havnene så vi vet ikke hva de koster.

Da vi hadde sjekket oss ut fra Kroatia for å seile tilbake til Hellas begikk vi den synden at vi ankret opp i en bukt på grensen mot Montenegro. For å unngå to netter i sjøen ville vi gå dit ned for å få et fint startspunkt tidlig neste morgen. Per har beskrevet hendelsen under bildene som jeg tok da politiet arresterte han for å få 1000 kroatiske kroner i bot. De fulgte han helt til de fikk pengene og han ble tvunget til å skrive under på et papir hvor det stod mye på kroatisk. Hva gjør man ikke når 4 svære politimenn med revolver i beltet står rundt deg.

Det ble en trist sorti fra Kroatia. Jeg fikk imidlertid "grått" meg til å være i bukten til kl 06.00 neste morgen før politibåten forsvant til hjemmebasen i Dubrovnik.

Turen over til Hellas gikk kjempefint. Vi hadde fin seilvind en stund og etter hvert måtte den fine "Raptismotoren" overta.

Etter å ha sjekket inn i Hellas igjen tok vi turen til Paxoi. En liten perle av en øy nord i det Joniske havet. Det siste vi gjorde der, var å spise middag på buktens taverna. En liten rotur fra Poppy II til land, og vi kunne spise et virkelig godt måltid grillet lammekjøtt fra øya og gresk salat med god fetaost på.

Bukten vi hadde ankret opp i på Paxoi ble nesten full av seilbåter hver ettermiddag. I overkant halvparten av dem kom fra Italia. I samtale med en italiensk HalvbergRassy eier nevnte han at det var mye vind i vente. Vi hadde ikke forbindelse på mobilnettet, og viste derfor ingenting om værmeldingen. Det passet fint å forflytte seg hit hvor vi ligger nå til vinden "løyer" litt igjen.

Reisebrev 24.07.11

Vi er på øya Hvar i Kroatia. Her har vi funnet en naturperle av en bukt ca 2 km fra byen Stari Grad. Vi ligger i en bøye. Totalt er det 10 bøyer i denne bukten. Vi må betale 100 kn (ca 80 kr.) pr. 24 timer for bøyen. Her er det rent vann og mange svaberg rundt hele bukten hvor det kommer folk og legger seg ned for å sole seg og bade. Vanntemperaturen er ca. 23. grader. Luften er passelig varm. Som en svært god norsk sommerdag. Aldeles herlig!

I morgen skal vi på biltur rundt på øya og se de andre stedene som er av interesse. I dag har vi sett Stari Grad. En fin gammel by. Vi fant et spisested som var litt spesielt og koselig og hadde en tidlig middag der. Nydelig mat.

Når jeg sitter her i cokpit og ser meg rundt, slår det meg at de fleste rundt oss synes at klær er oppskrytt. mao. Mange naturister.

Hvar er vårt snupunkt i Kroatia. I overimorgen vender vi nesen nedover mot Hellas igjen. Det er langt fra Korfu i Hellas og hit hvor vi ligger nå. Alt har gått fint. Vi hadde mye bølger mot oss i havet forbi Albania. En dag, en natt og en dag var vi i sjøen før vi så Kroatia. Etterpå har vi også gått mye for motor bortsett fra i går. Da var det ett Herrens vær. Sol og pent om morgenen. Utpå dagen, mye vind rett i mot, lyn, torden og regn som pisket. Så kom solen igjen og deretter nytt tordenvær med regn. Deretter snudde vinden og vi kunne segle i flere timer uten bruk av motor. Så kom det et nytt tordenvær medfølgende regn. 10 timer tok det å komme fra forrige øy som heter Korcula og hit. Jeg har leset at Kroatia er det landet i Europa med høyest frekvens med tordenvær. Nå håper jeg at vi har fått kvoten vår.

Vi har møtt mange normenn. I Cavtat var det svært mange. Norwegian flyr dit. Byen ligger like ved Dubrovnik og har badestrender, nattliv og nærheten til turistmagnaten Dubrovnik. Vi lot båten ligge i Cavtat og tok bussen bort til Dubrovnik og brukte en hel dag der. Byen er fantastisk!

På øya Mljet kom det to leiebåter med unge normenn. De sang "Ja vi elsker dette landet" da de så oss. Vi lå for anker i Polace som ligger i nationalparken på Mljet. Det er rent og vakkert overalt hvor vi kommer. Bøyevaktene kommer og henter søppelet vårt samtidig som de innkrever avgift.

På øya Korcula ligger middelalderbyen Korcula. Vi besøkte byen om kvelden da vi kom frem til vår ankringsplass. Da var det stemningsfylt og pen vær. Dagen etter hadde vi med fotoapparatene og men da var det bygevær med til dels mye regn. Byen ligger på en halvøy og sentrum ligger mitt på halvøya som en sirkel og ut fra sentrum går det trange gater ned mot sjøen på samme måte som barn tegner en sol med ståler. Masse fine butikker med smykker og klær. Det er bare å lukke øynene!

Gleder oss til bilturen i morgen.

PS! Vi er fryktelig lei oss for tragedien hjemme i Norge og tanken går til alle de pårørende.