Båtstrøm

• valg av utstyr og løsninger
• installasjon av utstyr 
• kabling
• overvåking 

Vi tør påstå at båtbyggere svært ofte har liten forståelse for strøm i båt og spesielt i seilbåt.  Når dagens båter stadig blir utrustet med mer elektrisk utstyr som bør virke, blir dette for mange et stort problem.

Til hver eneste lampe, instrument, bryter etc. må det trekkes kabler og hvis båtprodusenten ikke har sørget for opplegg av kabeltraseer blir det vanskelig å legge nye kabler på en ryddig og forsvarlig måte.

De fleste steder kan man greie seg uten strøm en viss tid, men i båt kan det være mer alvorlig hvis strømmen svikter og nettopp i båt er det størst sannsynlighet for at strømmen kan svikte.  Dårlig batterilading, fuktighet, salt atmosfære med korrosjon og mye bevegelser er ofte en vesentlig årsak til strømproblem.

I en bil hvor batteriet står ved siden av dynamoen og blir ladet når motoren er i gang med mer strøm enn det totale strømforbruket, oppstår det sjelden problemer.  Noe helt annet blir dette i en båt, hvor batteriene kan står langt unna dynamoen og spesielt i en seilbåt hvor motoren vanligvis går forholdsvis lite.

Litt om strøm og utstyr ombord

For å kunne produsere, lagre og bruke strøm trengs en strømgenerator, et batteri og en kopling til og fra batteriet. 

Hvilket valg man gjør av disse tre komponentene blir helt vesentlig for resultatet.

1.   Følgende strømproduserende enheter er mest vanlige:

• dynamo (en eller to drevet fra båtens motor)
• solpaneler (frittstående til bruk i båt og hytte)
• vindgenerator (frittstående til bruk i båt og hytte)
• batterilader (vesentlig til bruk i båter som ligger i havn)
• ladeaggregat (bensin drevet, til bruk i båt og hytte som tilleggslading)
• slepegenerator (til bruk i seilbåter på lengre strekninger over hav)

2.  Følgende batterier er mest vanlige:

• blyakkumulator
• gel batteri
• AGM batteri

Batterier må velges etter bruksområde og kapasitet (Ah) det skal benyttes til. Forenklet kan man si at noen batterier tåler kraftig belastning i kort tid (startbatteri), mens andre er laget for liten belastning over lang tid (forbruksbatteri).  Noen batterier tåler både store belastninger og er ypperlige også ved små belastninger over lang tid, disse koster en god del mer, men har også den meget vesentlige egenskap at de også kan ta imot stor lading helt til batteriet er fulladet.

En dynamo som kan lade med 60 ampere (A) er for de fleste en illusjon.  Batteritypen og batterikapasiteten er avgjørende for batteriets mottakelighet av strøm. Et vanlig batteri på 70 Ah som skal lades 30 Ah skulle med ovennevnte dynamo kunne lades på 1/2 time (sett bort fra virkningsgrad), men batteriet greier ikke å ta imot så mye strøm.  Straks ladingen har startet, vil strømmen fra dynamoen avta slik at motoren må gå i flere timer før batteriet er fulladet. Valg av riktig batteri og batterikapasitet er derfor meget viktig for resultatet.

Produksjon og forbruk av strøm i seilbåt og hytte kan på en måte sammenliknes med en bankkonto.  Man kan ikke bruke mer enn man har og noen konti (batterier) er mer lønnsomme å benytte enn andre. Har man mye på kontoen (flere batterier) er bruksfleksibiliteten tilsvarende stor.

3.  Koplinger til og fra batteriet:

• kopperledninger med tilstrekkelig stort tverrsnitt (mm²) må benyttes.
• rikelig med separate kurser beskyttet med automatsikringer
• regulator som gir korrekt spenning (V) inn på batteriet (ikke ut fra dynamoen)
• instrumentering som kan overvåke:
  • strøm (A) inn- og ut av batteriet
  • amperetimer (Ah) tilgjengelig på batteriet
  • spenningen (V) som batteriet til enhver tid har

I en båt eller på hytta hvor spenningen normalt er 12 V mot 230 V hjemme, vil strømmen (A) gjennom ledningene måtte være nesten 20 ganger større i båten for å gi samme effekt (W).  Det vil derfor være god økonomi å dimensjonere ledningene tilstrekkelig godt.

Før man går til anskaffelse av utstyr til sitt lille e-verk, må det settes opp en liste over alt som bruker strøm av det man allerede har og det man kan tenke seg å anskaffe.  Denne listen blir gjerne lengre enn man tror, men det er i første omgang helt greit, å ønske seg noe koster intet.

Når listen over strømforbrukende enheter er ferdig, må man finne ut hvor mange ampere (A) hver enhet trekker og deretter anslå hvor mange timer enheten kan tenkes benyttet i løpet av et døgn.  Strømmen multiplisert med brukstimene gir ampere timer (Ah) enheten trekker pr. døgn.

Et lite eksempel. Hvis du trodde at et vanlig bilbatteri (70Ah) i en seilbåt er tilstrekkelig, vil du snart se at det ikke er mye utstyr som kan benyttes hvis ikke motoren eller annet sørger for å lade batteriet.  Ingen batterier bør lades ut mer enn maksimum 50% før det må lades, hvilket vil si at du maksimalt har 35Ah tilgengelig forutsatt at batteriet er nytt og fulladet.  Et lite kjøleskap som er ganske vanlig å ha ombord trekker ca. 5 A og vil være innkoplet nesten 50% av tiden det står på eller ca.10 timer i løpet av et døgn. Dette bevirker et strømforbruk på 50 Ah og har med andre ord tømt batteriet fullstedig.  Batteriet har ved dette fått en alvorlig ripe i lakken når det gjelder levetid og må snarest lades opp igjen.

I en bil hvor batteriet står ved siden av dynamoen og blir ladet når motoren er i gang med mer strøm enn det totale strømforbruket oppstår det sjelden problemer. Slik er det ikke på hytta eller i en seilbåt.

Levetiden for et batteri avhenger av hvor mye det lades ut og hvor mange ganger dette skjer.  Det er derfor god økonomi å investere i flere batterier slik at strøm "banken" blir stor nok eller antall ampere timer (Ah) til rådighet er så stor at utlading fra batteriene kan holdes til mindre enn 20% før lading finner sted igjen.