Jeg er født i September, å vil snart få oppleve min første sommer. Ikke at det kan være noe stort da, for jeg skjønner ikke hva folk skal gjøre utenfor den døra der. Er så mye triveligere her på innsiden av døren selv om det er litt varmt innimellom. Hver gang matmor eller matfar åpner den døra, så gjemmer jeg meg. Jeg kan strekke meg til å titte litt skeptisk ut, men ikke lengre. Er dem så frekk at dem løfter meg opp og med ut, så piler jeg inn så snart jeg når bakken. Rare folk, skjønner dem ikke at en blir skitten av å gå ut der.. Å da må jeg vaske meg enda mer.. fysjom.
Det beste jeg vet, sånn bortsett fra å leke med en hyssingstump matmor eller matfar holder, det er å ligge å sole meg i vinduskarmen. Ellers så funker klatrestativet fint også, men vinduskarmen er best. Spesielt den på soverommet til mor og far, for da er jeg ikke sååå langt unna senga demmes, så da kan jeg snike meg til å leke med tærne demmes før dem våkner :) Ellers så er di putene matmor og matfar har på kontorstolene demmes veldig gode å ligge på. Men vet dere hva... om jeg legger meg der så er jeg garantert at jeg blir båret bort på puten som en annen dronning når dem trenger stolen *knise* Er ikke jeg smart...
Da jeg først kom hit så hadde jeg med meg enn venn. Nikita kalte matmor henne. Vi skulle egentlig bo her sammen, men hun var så urolig her en uke at jeg ikke klarte å ha henne her lengre. Hun krevde så mye kos,å laget så mye leven at jeg har aldri hørt maken før.Matmor sa at hun hadde noe som heter løpetid, og var utekatt. Dakkars pus, tenk å være ute å bli såååå skitten. Så nå er Nikita dratt hjem igjen, og blitt Josefine. Så nå bor hun i et hus samme med dem vi bodde hos før, og da kan hun være ute så mye hun vil, selv om naboen ikke liker det. Men det var veldig trygt å ha henne her di første ukene.