Litt historie


Jeg ble født grytidlig en morgen i 1976, nærmere bestemt 9. mai, kl 08:15, og siden har jeg hatet alt som heter tidlige morgener. Skal du opp før djevelen selv så bør du ikke vekke meg. Den første sommern min måtte jeg feire 17. mai inne hos farmor fordi det var 2 meter høye brøyteskavler ute, og brøytebilen kjørte foran 17.mai toget. Jeg fikk tidlig tilnavnet "knøttet" av farmor og farfar, mens morfar og mormorkalte meg "gullet" og "pyhy", siden er det blitt "engel". Hvorfor aner jeg ikke. Mamma ville jeg skulle hete Vårin men pappa var sterkt uenig. Tilslutt ble de enige om at jeg skulle hete Venche Anita, men først måtte de krangle litt med oldemor om hvordan Venche skulle skrivest. Dermed ble jeg ikke døpt før i oktober, 24 oktober, på FN-dagen. Kan ikke si jeg husker så mye fra den seansen, men mamma va vistnok ganske så sur på kirketjeneren. Jeg fikk ikke være inne i kirken før det var min tur, av fare for at jeg skulle skrike!!!

De første årene tilbrakte jeg hos "dadda" mens mamma var på jobb, eller hos farmor når "dadda" flyttet. Men etterhvert som jeg ble eldre, fikk jeg være med pappa på jobb. Inni og over og under gravemaskiner, lastebiler og alt mulig rart. Det var gøy det. Se for dere en 6 år gammel jente, med blå MEF - kjeledress, langt hår i musefletter, grisefett over hele seg og et stort glis fra øre til øre. Ja, jeg er en guttejente, ikke til å komme foruten det. Trivest best ilag gutter, kanskje naturlig nå der var veldig få jenter på min alder hjemme. Eneste som har forandret seg i de senere årene er at pappa er blitt redd for at vi skal grise oss til. Neimen om jeg skjønner hvorfor.

Da jeg ble født hadde mamma og pappa hund, en stor snill schæfer som hete Liss. Ho var snill og god ho, og alltid på vakt mot at noen skulle stjele lekene til meg og søstrene mine. Også fikk jeg fisk da jeg ble eldre. Det holdt jo ikke lenge det da, før en lillesøster kravlet opp på benken og matet de med cayennepepper. *snuffse* Massemord!!! *skule olmt bort på lillesøster*

Apropos søstre... Jeg er velsigna (yeah right) med to( ja heile 2) søte små lillesøstre, Vanja og Veronica. Gjett om det er hardt og være eldst. Og med to søstre som det bare er 16 mnd mellom, så rota de seg ihopen mot meg støtt og stadig. Den uskyldige engelen som aldri har gjort nå galt, og ho "lilla" som snurra alle rundt lillefingern med en gang. Idag er de blitt 19 og 18 år gammel, men ikke tro at de er blitt så mye bedre. Faktisk værre!!! Fra å være små pøbla e de nu blitt store pøbla.

Da jeg var rundt 10, flyttet onkel Tore inn hos oss. Han skulle jobbe for pappa, så da va det enkleste at han bodde hos oss. Siden han er bare 7 år eldre enn meg, så fikk han ganske så stor innflytelse over live mitt de årene han bodde der. Der pappa fòret meg med A-ha,Creation,Drama,fòret onkel meg med Kiss,Ac/dc,Twisted Sisters,Kim Wild og anna rart. Å våkne opp til piggtråd musikk det er tortur det. Men takket være onkel så sitt jeg idag med en allsidig musikk smak. Jeg er blitt alt etende..Å godt er det..

Som lita klimpret jeg mye på orgelet til mamma. Og som 10 åring startet jeg, som store deler av de andre på barneskolen vår på musikkskolen, som fløytist, noe mine 2 søstre å har valgt seg som instrument. Da jeg var 13 måtte jeg slutte, lærern sa han ikke hadde mere å lære bort... juks. Etter et og et halvt år på musikkskolen startet jeg i korpset å.(Etter noen år der fant jeg ut at jeg måtte utvide horisonten til også å gjelde piccolo.) Der jeg pr dags dato enda er innom, når jeg en gang er hjemme, til julekonserter eller stevner. Vanja holder fortsatt stand der, mens Veronica har sluttet. Hun ble lei fløyta og prøvde saxofon en stund uten stor suksess. Ja, vi er en musikalsk familie. Mamma spilte orgel og trompet, vi er 3 søstre på fløyte /piccolo, der to av oss kan spille litt på orgel også. Så har vi da pappa da. Han startet på klarientt, har siden gått gradene bakover, via sax,trompet og nå slagverket.*riste på huet*Så ja, hjemme er der litt av hvert..

Etter og ha kravlet meg opp igjennom barne og ungdomsskola, og surfa gjennom 3 år på videregående, kom tida før å finne på nå nytt å gjøre. Jeg ville ikke så langt fra pappa, ja jeg er pappa si pia, så Høyskolen i Harstad, HiH , ble løsningen. Etter 2 år der på øk./adm. havnet jeg så i Trondheim, ved NTNU, for og fulføre studiene der. Eller som pappa fant ut, for å kunne se fotballkamper live. Trondheim anbefales virkelig som studiested. Varierte studie tilbud, og et godt studentmiljø. Der det meste finnes av muligheter.

Nå er vi kommet til mai 2002, og vi har bosatt oss i Ski i Akershus. Vi har bodd her i noen mnd nå å trivest kjempegodt. Ikke er det for langt til Oslo, og ikke er det for langt hjem til hans foreldre, eller venner. Også er det relativt kort vei til flyplassen å hjem til mamma og pappa :) Nå har vi fått adsl hjemme, så den lovnaden om mindre nett, den kan risikere å bli en saga blott. Men døynrytmen har hvertfall blitt mere stabil, og godt er det. Ellers har vi blitt 3 her i familien, en søt liten kattepus er kommet i huset, og har fått sin egen side.


Venche Anita Adriane Stokland Lidahl © 2002