Irc er en morsom ting. Vanedannende er det også, og det skulle jeg gjerne ha vist før jeg høsten 1997 ble slengt inn på mirc. Programmet fantest jo på maskinen min så da kunne jeg jo likegodt finne ut hva det var for noe. Så det endte opp med at irc står på hele dagen. Farlig jah, utrolig vanedannenede. Også er der jo en masse rare folk der. Men så måter du jo selvsagt og en del hyggelige folk :)
Da jeg første gang joina undernet og #trondheim,så var det med nicket Cattie. Hvorfor? Har alltid likt katter, og deres være måte, spesielt det å slange seg i en stol eller sofa og late som verden ikke eksisterer. Jeg brukte også Cattie på ICQ, så det var liksom det mest naturlige nicket og bruke.Dessuten var det ingen som brukte det nicket, og jeg liker det. Dermed ble det Cattie.
Det er nok #trondheim som må ha skylden for at jeg egentlig ble hektet på irc. Et par vennligsinnede op'er som gjorde starten i irc tilværelsen ganske enkel har nok "skylda" for dagens avhengighet. Til daglig huserer jeg på 6-7 kanaler. For det meste små kanaler med et godt sammhold mellom folket, der du ikke vil føle deg særlig hjemme om du joiner og ikke kjenner noen. Men greit er det. Da vet du hvor du kan treffe dem du bruker snakke med. Men skal noen ha tak i meg så finnes jeg som oftest på #trondheim eller #avalanche.