Kostholdet skal være sunt og variert med hovedvekt på mindre mettet fett og sukker. Tilførsel av n-3 fettsyrer (omega-6-fettsyre og omega-3-fettsyre) og mye grønnsaker og frukt. Unngå industrielt produsert mat.
|
Kostholdet skal være sunt og variert med hovedvekt på mindre mettet fett og sukker. Tilførsel av n-3 fettsyrer (omega-6-fettsyre og omega-3-fettsyre) og mye grønnsaker og frukt. Unngå industrielt produsert mat.
|
|
| Kosthold: | |
|
Følgende er mottatt fra Haukeland universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.
Kosttilskudd (daglig ved frokost)
For å unngå store svingninger i blodsukkeret er det viktig at du ikke lar det gå for lang mellom måltidene eller hopper over måltider. Unngå matvarer som du reagerer negativt på. Søk faglig hjelp hvis du mistenker at kostholdet ditt kan bli mangelfullt på grunn av dette. |
|
|
Ernæringsråd ved Eva Pettersen
Følgende er mottatt av naturopat NAN, M.N.N.L.
Eva Pettersen,
Når du står opp om morgenen; et stort glass varmt vann med litt havsalt i. Dette for å få i gang fordøyelsen og gi binyrene en ”kickstart”. En halv sitron kan også krystes i hvis du sliter med forstoppelse. Frokost spises ½ time senere. Denne saltholdige drikken bør unngås hvis du er på saltfattig diett. Det er viktig å tenke lavallergen mat i kostholdet ved ME, og dette fordi immunsystemet er så belastet fra før at vi ikke ønsker ytterligere belastning av dette. Vær derfor nøye med hva du spiser, og ikke innta matvarer du er usikker på om du har allergi/eller intoleranse for. En del personer med ME trenger i perioder å utelukke glutenholdige matvarer og melkeprodukter for å skåne immunsystemet og bedre fordøyelsen.
Kun frukt spise. Du kan spise så mye du vil. De følgende fruktene anbefales spesielt: Epler (juice, ferske bakte eller som saus), aprikoser, bananer (modne), bær av alle slag (best ferske), kirsebær, grapefrukt, druer, sitroner, lime appelsiner, papaya, fersken, pærer, ananas, kokosnøtt (fersk best, drikke kokosmelk), plommer, rabarbara, meloner av alle slag. Dadler, fiken, svisker og rosiner kan brukes hvis de tåles, men de inneholder mer sukker og bør derfor begrenses ved forkjølelser, influensa og lignende. Hvis ønskelig (og hvis fordøyelsen din tåler det) kan du legge til følgende i denne frokosten; nøtter frø, mager fisk eller kjøtt. All frukt bør vaskes godt eller skrelles, og det aller beste er å bruke økologisk frukt.
Frokostblanding: Alle fullkornprodukter kan brukes. Melk og følte: Råmelk eller fløte er å foretrekke. Hoppemelk er et annet veldig godt alternativ; lettfordøyelig og næringsrik. Noe kan brukes på frokostblandingen og noe kan drikkes. Kornkaffe (fås i helsekostforretninger) eller urtete kan også brukes. Brød; Fullkornsbrød eller knekkebrød. Bra med speltbrød, rugbrød, rugknekkebrød. Rå grønnsaker: Rå grønnsaker bør tas sammen med de ovennevnte matvarene da de er syredannende, og rå grønnsaker er basedannende. For eksempel rå gulrøtter eller rå stangselleri er tilstrekkelig.
Middag og kveldsmat bør være ganske like måltider, med forskjell mer på mengde enn i type matvarer. Protein: Bruk bare én type protein for hvert måltid (små porsjoner med to proteiner fra samme gruppe kan brukes). Proteiner stimulerer det sympatiske nervesystemet som har å gjøre med aktivitet, igangsetting, stressrespons, kamp-flukt-reaksjoner og disse signalene formidles oftest av adrenalin og cortisol. Gode proteiner kan velges ut fra følgende grupper: Gruppe 1;
Meieriprodukter: Gruppe 2; Kjøtt
eller fisk; Gruppe 3; Nøtter,
frø og belgfrukter; Stivelse: Ha bare en stivelsesholdig matvare i hvert måltid. Mer enn en kan føre til overspising. Karbohydrater stimulerer det parasympatiske nervesystemet som har å gjøre med ro, heling, oppbygging og fordøyelse. Helsebringende stivelse bør velges fra følgende kilder: Helkornbrød laget av
naturlige ingredienser – som du enten baker selv eller kjøper i
helsekostforretninger for eksempel Esekielbrød). Fett: En liten mengde fett er nyttig i de fleste dietter, og bør bare utgjøre 20-25 % av maten på tallerkenen din. Velg fra følgende kilder: Ekte smør, lecithin (fra soya), kaldpressede oljer som olivenolje, rapsolje, peanøttolje, soyaolje, linfrøolje, solsikkeolje og sesamolje. NB! Noen ”fyser” veldig på ordentlig meierismør. Årsaken kan være at de som er ekstra følsomme for inntrykk (for eksempel lys – lyd, og smerte) kan ha en overaktivitet av NMDA (N-Methyl D-Aspartat) reseptorer i hjernen som er en stimulerende reseptor. I smør finnes GABA (Gamme-Amino-Butyric-Acid) som virker beroligende/dempende på denne. Grønnsaker: Resten av måltidet bør bestå av grønnsaker, og det vil si ca halvparten av tallerkenen. Halvparten av grønnsakne bør vare rå – ”hvis du kan spise rått; ikke kok det!” Spis helst økologiske grønnsaker fordi personer med kronisk tretthetssyndrom tåler dårligere sprøytemidler og mat dyrket med kunstgjødsel enn andre. Hermetiserte og frosne grønnsaker kan du bruke, men de er ikke så bra som ferske. Hvert måltid bør begynne med en rå grønnsak; det vitaliserer kroppen. Tomater og/eller slangeagurker bør ikke spises regelmessig til måltidene, bare med andre grønnsaker, kjøtt eller fisk og ikke med stivelsesholdig mat eller meieriprodukter. Jeg har satt opp en kostplan med korte intervaller mellom måltidene. Dette fordi energiproduksjonen er dårligere ved ME og kroppen trenger derfor oftere tilgang på drivstoff.
Når du står opp: ½ grapefrukt. Frokost: 1 egg med eller uten 2 skiver kjøtt eller fisk (ikke skinke eller bacon) Bare ½ skive brød med mye smør. Drikke; urtete eller kornkaffe. 2 timer etter frokost: Litt reker, nøtter eller noen skiver roastbiff Lunsj: Blandet salat (stor tallerken med salat, tomat vineddik og oljedressing). Grønnsaker tillegg hvis ønskelig. Bare ½ skive brød med mye smør. Drikke; urtete eller kornkaffe. Middag: Suppe (uten mel i jevningen) Grønnsaker En passe porsjon kjøtt, fisk eller fjærkre. Drikke; urtete eller kornkaffe. Hver 2. time frem til sengetid: En liten håndfull av nøtter eller annet ønskelig protein. NB: Noen ganger kan du erstatte brødet med bakte poteter eller naturris.
Alle typer kunstig søtning! Glutamat (også kalt ”det tredje krydder”). Finnes i nesten all halv-/ og helfabrikata mat. Går under E620-621). Alkoholholdige drikker og brus. Sukker, godterier og andre søtsaker som kaker og iskrem. Koffein – vanlig kaffe, sterk te og andre drikker som inneholder koffein. Spagetti, makaroni, nudler, syltetøy/marmelader (stivelse og sukker). Hydrogenisert fett; myke margariner, billige matoljer, fritert mat, kjeks og annet kjøpt bakverk. Dyrisk, mettet fett p.g.a. det fremmer betennelse.
|
|