Søvnmønstret endres drastisk når man har ME/CFS. Der er slet ingen tvil om at endret søvnmønster er med til at forringe livskvaliteten for pasienter med  ME/CFS . Normalt når man faller i søvn starter man i søvnstadiet nummer en, deretter går man igjennom to, tre, og fire og til sist er man i en periode i rem fasen, det er der hvor man drømmer. Deretter skal man tilbake i fjerde og tredje fase, hvor den meget dype søvn finnes, den som virker oppbyggende.

Der er laget noen undersøkelser av pasienter med ME/CFS som har påvist at de stort sett ikke oppholder seg i de to siste stadier. I stedet ser det ut til at de springer mellom et, to, rem og våken tilstand. Man har laget forsøk som viser at hvis man holder forsøksdyr fra søvn, så taper de pelsen, får infeksjoner og dør i løpet av kort tid.
Det er pasienter som sover nesten hele tiden og det er andre der vender rundt på dag og natt. Det er ikke uvanlig at unge som er rammet av ME/CFS har et søvnmønster, hvor de først er i stand til å stå opp langt utpå ettermiddagen, faller først i søvn sent på kvelden eller over midnatt. Alle forsøk på å snu denne rytme mislykkes, den unge er simpelthen for syk i den første del av morgenen med kvalme og utilpasshet. Man blir bare sykere av at man bryter søvnmønstret og forsørger å endre det. Først hvis de igjen får det bedre, vender de rundt og får et mer normalt søvnmønster. Noen pasienter som sover en eller to timer, for så at være våken et par timer og atter sove litt igjen, hvilket gir en dårlig og ikke oppbyggende søvn. En dagsrytme med opp til 20 timers blandet søvn og hvile er ikke uvanlig for pasienter med ME/CFS.

Avspenningsteknikker kan være en stor hjelp ved innsovningsvansker. Tilskudd av magnesium, omega3 og enkelte urter kan bedre søvnen. Vanedannede medikamenter bør unngås ved kroniske søvnvansker.