KOGNITIV ATFERDSTERAPI

Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform som blir brukt ved mange ulike lidelser, og som har vært uprøvd i flere studier av CFE/ME. Kognitiv atferdsterapi (cognitive behavioral therapy, CBT) er en psykologisk tilnærming som utfordrer tanker og oppfatninger som kan motvirke bedring og styrke mestring. Behandlingen har til hensikt å påvirke funksjonsnivå og symptomer ved å endre tankemøster og atferd, ofte kombinert med gradvis økende aktivitet. CBT tar utgangspunkt i at tanker, oppfatninger og forståelse av en sykdom kan skape eller vedlikeholde atferd som kan være ugunstig for bedring, opptrening og mestring. Hvis man for eksempel begynner å føle seg sliten, kan noen ha tanker om at nå blir jeg sykere igjen, det vil føre til at jeg blir sengeliggende, det betyr at intet hjelper, det betyr at jeg vil bli varig syk osv. En slik prosess vil bidra til en følelse av oppgitthet og pessimisme som i neste omgang faktisk vil forsterke fortvilelse, resignasjon og utmattelse.

CBT brukes som mestringsstrategi ved mange kroniske og alvorlige sykdommer uten at dette innebærer en grunnforståelse om at sykdomstilstanden skyldes psykologiske faktorer. I studier av CBT ved CFS/ME har det blitt skilt mellom to ulike typer CBT: Type A, som stimulerer til gradvis økende aktivitet inntil tidligere aktivitetsnivå; og type B, som stimulerer til en tilpasset balanse mellom hvile og aktivitet, innen de begrensninger som sykdommen og plagene setter.

Undersøkelsene fant at kognitiv atferdsterapi syntes å gi bedre fysisk funksjon og livskvalitet, men det var usikkert om den påvirket mental helse.

Den systematiske oversikten inkluderte fire randomiserte kontrollerte forsøk med høy metodisk kvalitet. Tiltakene varierte, men alle inkluderte en tilnærming som oppmuntret til en biopsykososial forståelse av sykdom og en gradvis og jevn økning av aktivitetsnivå.

Oversiktene rapporterte frafall på rundt 20 %, dette gjeldt både tiltaks- og kontrollgruppe. Det var ikke rapportert bivirkninger. Det var positiv effekt på fysisk funksjon og livskvalitet, mens effekten var usikker når det gjaldt psykisk helse og det var ingen som hadde brukt utmattelse som utfallsmål. Det må understrekes at diss e studiene gjaldt pasienter med moderat grad av utmattelse. De sykeste, hjemmeliggende pasientene var ikke inkludert.

KOGNITIV ATFERDSBEHANDLING

Behandlingen kombinerer:

• Rehabilitering i form av forsiktig fysisk opptrening.
• Psykologisk behandling som fokuserer på tanker og oppfatning om tilstanden som medvirker til å bremse tilheling, samt å lære pasienten å kontrollere symptomene.
• Planlegging av rehabilitering, gjenopptakelse av arbeid/skolegang og andre personlige aktiviteter.

Ufordringer i behandlingen er å finne et passende balansepunkt mellom hvile og aktivitet, samt å få pasienten til å tro at hun kan bli helt frisk. Kognitiv behandling hjelper ikke for alle, men vi vet at det gjelder for den friskeste halvdelen av pasientene. Det hjelper også barn og unge, og alle bør på tilbud om slik behandling. Det betyr ikke at legene mener at kronisk utmattelsessyndrom er en psykisk sykdom. Kognitiv behandling er nyttig ved mange sykdommer, ikke bare ved psykiatriske lidelser. Det er fint at behandlingen hjelper, men det er likegyldig hvorfor den hjelper.

Man behøver ikke være psykolog for å gi kognitiv terapi, der er vist at andre typer helsepersonell som interesserer seg for slik behandling, kan oppnå like gode resultater som eksperter. Studier har vist at kognitiv behandling har effekt både på kort og lang sikt, men ikke alle pasienter har nytte av slik behandling.

• Lære å ikke tenke på sykdommen, kontrollere symptomene.
• Tenke positivt om ny situasjon i livet.
• Finne nye muligheter.