KONSENTRASJONSLEIRENE
På latin betyr konsentrasjon samling eller fortetting, mens i dagligtalen brukes ordet om å være så opptatt av noe, at andre faktorer blir ubetydelige. Kjemien definerer konsentrasjon som et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding. Konsentrasjonsleirene er samleplasser for ulike folkegrupper holdt under fangenskap. Poenget er at nazistene stuet sammen jøder i gasskammer og drepte dem med 20 tonn Zyklon B. De konsentrerte seg om å utrydde så mange som mulig uten moralske hensyn.
Unnskyld at jeg bryter inn her, men jeg er altså forfatteren i denne teksten. Du husker kanskje meg fra de forrige essayene? Ikke det, nåvel. Like fullt er jeg her, blant annet for å stille spørsmålet: Hva var det som fikk så mange til å utføre bestialske arbeidsoppgaver i konsentrasjonsleirene?
For å få andre til å gjøre noe som er ondskapsfullt og umenneskelig, kreves det makt og struktur. Det er få som vil adlyde personer som ikke er i stand til å organisere. Du blir ikke overbevist av et menneske som ikke er kompetent nok til å utale seg om et bestemt emne. En lege som sier at pasienten må opereres blir hørt. Men dersom legen uttaler seg om metrologi, har han nok ikke like stor gjennomslagskraft. Det personlige forholdet til et menneske, samt personens posisjon i samfunnet må være viktig. Jeg retter meg ikke etter en persons forventninger dersom jeg ikke kjenner mennesket eller respekterer det, gjør jeg vel? Nei, normsenderens styrke har stor betydning og er en forutsetning for å utøve makt.
Jeg kom plutselig til å tenke på den dagen vi stod i Auschwitz II. Midt der inne, bak de tykke murene av piggtråd, med brakker og ruiner i alle retninger, prøvde vi å avsløre leirens mørke hemmeligheter. Historier og faktakunnskaper ble fortalt og sanseinntrykk bearbeidet. Vanskelig å forstå, men lett å ta avstand fra. Først etter hjemkomsten gikk det opp for meg hvordan ting hang sammen: Nazistene var punktlige, pliktoppfyllende, flittige og effektive mennesker. Med slike positive egenskaper, ville de ha vært svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Jeg skulle gjerne stått oppført på deres referanselister ved en eventuell jobbsøknad for å bekrefte deres grunnlegende kvalifikasjoner. Avslaget ville nok kommet umiddelbart når arbeidsgiveren fikk høre hvordan egenskapene ble misbrukt.
Adolf Hitler, nazistenes leder, må ha vært en mektig og strukturert person. Jeg mener, hvordan skulle han ellers klart å utrydde jøder så effektivt? I tillegg var han sikkert flink til å formidle sin ideologi slik at andre ble overbevist. Slik skaffet han seg tilhengere som
respekterte han. Over tid ble dette til et slags sosialt nettverk, der hver hadde sin bestemte rolle. Jeg ser for meg at det var et bestemt forhold mellom disse rollene, altså at noen var underordnet andre. Rollene var sannsynligvis komplementære akkurat som i et... Der har vi det! Et sosialt system, ikke sant? Der rollene var ordnet etter et strengt hierarkisk system med klare rangeringer over og under hverandre. Hitler satt selvfølgelig på toppen og dro i snorene til sine marionettdokker.
Som sosiale systemer flest, hadde også dette et mål, noe som kommer til uttrykk i disse sitatene til Føreren:
„Dersom Tyskland hvert år fikk én million barn og samtidig kvittet seg med 700.000 til
800.000 av de svakeste, ville resultatet kanskje til slutt til og med bli en styrkegevinst.[…]
Hadde men bare ved krigsutbruddet og under krigen latt 12 000 eller 15 000 av disse hebraiske
Folkefordervere under giftgassen som hundretusener av våre aller beste tyske arbeidere fra
alle samfunnslag og yrker måtte utlide på slagmarken, da ville våre millionoffer ved fronten
ikke ha vært forgjeves." ¹
Grunnen til at så mange godtok sin stilling i konsentrasjonsleirene var kanskje troen på å nå et felles mål eller troen på et sterkt samhold i det sosiale systemet. Uansett må det ha vært noe mer som overbeviste folk til å jobbe under Hitler og det han stod for, eller hva?
En morgen tidlig i 1930-årene, gikk den tyske piken Sophie på kjøkkenet for å spise frokost. På bordet leste hun filmavisa, der Hitler lekte med barn og mennesker. I bakgrunnen hørte hun en imøtekommende stemme i radioen. Det var visst en eller annen talsmann fra Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti som formidlet sin politikk. På vei til skolen så Sophie mange plakater i ulike layouts som fanget hennes oppmerksomhet. Noen sammenlignet jøder med rotter, mens andre så ut til å være en ren hyllest av nazismen. I timen fikk Sophies klasse nye bøker. De var lettere å lese og hadde mange bilder. På ettermiddagen dro hun på korøvelse, der de hadde fått ny dirigent. Sophie la merke til rødt emblem med et slags kors, festet til dirigentens arm. Dessuten sang de nye sanger om Føreren og hans rike. Spennende, syntes Sophie. Samme kveld spurte moren til Sophie om hun ikke skulle vaske håret sitt.
- Å nei, da blir jeg jo hjernevasket, svarte hun. ²
Hjernevasking og propaganda. Akkurat. Du vet, manipulere andre gjennom f. eks. foredrag, litteratur eller massemedia. En kynisk metode å skaffe seg innflytelse på. Allikevel ble hjernevasking og propaganda mye brukt av nazistene. Sannsynligvis bidro det til at flere tok del i grusomhetene i konsentrasjonsleirene. Tenk deg å bli så påvirket av noe eller noen at du går fra å være deg selv til en annen. En tilstand du ikke har valgt frivillig, men som du ble tvunget til å gå inn i fordi du mistet sunn fornuft. Dermed vil det være riktig å si at
hjernevasking var en prosses der offeret ble påtvunget normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som var nødvendig for at fellesskapet til nazistene skulle bestå. Med andre ord en slags tvangssosialisering.
Siden propagandaen var så omfattende, nådde den ut til alle deler av samfunnet. Hvem ble så rammet? De som var en smule kritisk til nazismen ble nok overbevist. Jeg tror at folk som er usikker på sin politiske identitet gjerne er mer mottakelig for påvirkning. Samtidig er det ofte mennesker i samfunnet som ikke har noe annet alternativ enn å følge strømmen. Dersom det å bli utstøtt fører til at jeg blir stående alene, uten andre muligheter, må jo det bety at normsenderen har stor styrke, eller hva? Forestill deg hvordan nazistene rekrutterte medlemmer på denne måten. Det er naturlig å tro at den resterende delen av befolkningen var motstandere, men jeg tror også at det var mange som spilte på lag med nazistene. Et halvhjertet samarbeid vel å merke, der begge parter hadde både fordeler og ulemper.
„Hva er kyniker? En mann som vet hva allting koster, men ikke kjenner verdien av noe" ³ Disse vise ordene av Oscar Wilde minner meg om Hitler og konsentrasjonsleirene. Et bildet som stadig kommer fram er krematoriet i Sachsenhausen samt dødskammeret i Auschwitz I. Tenk at her ble uskyldige mennesker henrettet, uten å ha fått prøvd saken sin for domstolen. Tiltalen kunne være alt fra praktisering av jødedom til utøving av ytringsfrihet. Totalt uakseptabelt og helt utilgivelig. Det er så fjernt fra den tiden jeg er født inn i, med fred og trygge oppvekstvilkår.
Faktum er at det var svært få som våget å trosse Hitler og hans ideologiske makt. Hvis jeg (mot formodning) skulle vært så uheldig å fornærme den ustødige Føreren, burde jeg umiddelbart skiftet navn til Inkognito og deretter gått i skjul. Når en person ikke tørr å si sin mening, er det trolig fordi han er usikker på omgivelsens reaksjon. I likhet med fangene ble SS-medlemmene berørt av negative sanksjoner fra sine overordnede. En liten bemerkning eller ulydighet kunne føre til nedsatt rangering eller henrettelse. Jeg er overbevist om at Hitler bare plukket ut de som han kunne stole 100 prosent på til å lede og utføre arbeidet i konsentrasjonsleirene. Det ville være katastrofalt for hans regime dersom de faktiske forholdene i leirene ble kjent for omverdenen.
Et annet alternativ er at nazistene som jobbet i konsentrasjonsleirene gjorde det av fri vilje, uten påvirkning fra noe som helst. De var rett og slett kyniske ekstremister som praktiserte sin ideologi langt over den menneskelige fatteevne. Dette innebar bl.a. at nazistene elsket å ydmyke, samt påføre andre smerter og lidelser.
Konsentrasjonsleirene er en trist del av verdenshistorien. Har det nazistiske synet blitt mer liberalistisk i dag, eller er det mulig at en tilsvarende utryddelse finner sted ved en
eventuell ny krig?
Kildehenvisninger:
1) Uttrag fra NSDAP-kongressen i Nürnberg 1929 og boka Mein Kampf
http://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Hitler
2) Selvoppdiktet anekdote
3) Aforisme av Oscar Wilde
http://www.sitater.com/home/epi/epi_12.htm
På latin betyr konsentrasjon samling eller fortetting, mens i dagligtalen brukes ordet om å være så opptatt av noe, at andre faktorer blir ubetydelige. Kjemien definerer konsentrasjon som et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding. Konsentrasjonsleirene er samleplasser for ulike folkegrupper holdt under fangenskap. Poenget er at nazistene stuet sammen jøder i gasskammer og drepte dem med 20 tonn Zyklon B. De konsentrerte seg om å utrydde så mange som mulig uten moralske hensyn.
Unnskyld at jeg bryter inn her, men jeg er altså forfatteren i denne teksten. Du husker kanskje meg fra de forrige essayene? Ikke det, nåvel. Like fullt er jeg her, blant annet for å stille spørsmålet: Hva var det som fikk så mange til å utføre bestialske arbeidsoppgaver i konsentrasjonsleirene?
For å få andre til å gjøre noe som er ondskapsfullt og umenneskelig, kreves det makt og struktur. Det er få som vil adlyde personer som ikke er i stand til å organisere. Du blir ikke overbevist av et menneske som ikke er kompetent nok til å utale seg om et bestemt emne. En lege som sier at pasienten må opereres blir hørt. Men dersom legen uttaler seg om metrologi, har han nok ikke like stor gjennomslagskraft. Det personlige forholdet til et menneske, samt personens posisjon i samfunnet må være viktig. Jeg retter meg ikke etter en persons forventninger dersom jeg ikke kjenner mennesket eller respekterer det, gjør jeg vel? Nei, normsenderens styrke har stor betydning og er en forutsetning for å utøve makt.
Jeg kom plutselig til å tenke på den dagen vi stod i Auschwitz II. Midt der inne, bak de tykke murene av piggtråd, med brakker og ruiner i alle retninger, prøvde vi å avsløre leirens mørke hemmeligheter. Historier og faktakunnskaper ble fortalt og sanseinntrykk bearbeidet. Vanskelig å forstå, men lett å ta avstand fra. Først etter hjemkomsten gikk det opp for meg hvordan ting hang sammen: Nazistene var punktlige, pliktoppfyllende, flittige og effektive mennesker. Med slike positive egenskaper, ville de ha vært svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Jeg skulle gjerne stått oppført på deres referanselister ved en eventuell jobbsøknad for å bekrefte deres grunnlegende kvalifikasjoner. Avslaget ville nok kommet umiddelbart når arbeidsgiveren fikk høre hvordan egenskapene ble misbrukt.
Adolf Hitler, nazistenes leder, må ha vært en mektig og strukturert person. Jeg mener, hvordan skulle han ellers klart å utrydde jøder så effektivt? I tillegg var han sikkert flink til å formidle sin ideologi slik at andre ble overbevist. Slik skaffet han seg tilhengere som
respekterte han. Over tid ble dette til et slags sosialt nettverk, der hver hadde sin bestemte rolle. Jeg ser for meg at det var et bestemt forhold mellom disse rollene, altså at noen var underordnet andre. Rollene var sannsynligvis komplementære akkurat som i et... Der har vi det! Et sosialt system, ikke sant? Der rollene var ordnet etter et strengt hierarkisk system med klare rangeringer over og under hverandre. Hitler satt selvfølgelig på toppen og dro i snorene til sine marionettdokker.
Som sosiale systemer flest, hadde også dette et mål, noe som kommer til uttrykk i disse sitatene til Føreren:
„Dersom Tyskland hvert år fikk én million barn og samtidig kvittet seg med 700.000 til
800.000 av de svakeste, ville resultatet kanskje til slutt til og med bli en styrkegevinst.[…]
Hadde men bare ved krigsutbruddet og under krigen latt 12 000 eller 15 000 av disse hebraiske
Folkefordervere under giftgassen som hundretusener av våre aller beste tyske arbeidere fra
alle samfunnslag og yrker måtte utlide på slagmarken, da ville våre millionoffer ved fronten
ikke ha vært forgjeves." ¹
Grunnen til at så mange godtok sin stilling i konsentrasjonsleirene var kanskje troen på å nå et felles mål eller troen på et sterkt samhold i det sosiale systemet. Uansett må det ha vært noe mer som overbeviste folk til å jobbe under Hitler og det han stod for, eller hva?
En morgen tidlig i 1930-årene, gikk den tyske piken Sophie på kjøkkenet for å spise frokost. På bordet leste hun filmavisa, der Hitler lekte med barn og mennesker. I bakgrunnen hørte hun en imøtekommende stemme i radioen. Det var visst en eller annen talsmann fra Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti som formidlet sin politikk. På vei til skolen så Sophie mange plakater i ulike layouts som fanget hennes oppmerksomhet. Noen sammenlignet jøder med rotter, mens andre så ut til å være en ren hyllest av nazismen. I timen fikk Sophies klasse nye bøker. De var lettere å lese og hadde mange bilder. På ettermiddagen dro hun på korøvelse, der de hadde fått ny dirigent. Sophie la merke til rødt emblem med et slags kors, festet til dirigentens arm. Dessuten sang de nye sanger om Føreren og hans rike. Spennende, syntes Sophie. Samme kveld spurte moren til Sophie om hun ikke skulle vaske håret sitt.
- Å nei, da blir jeg jo hjernevasket, svarte hun. ²
Hjernevasking og propaganda. Akkurat. Du vet, manipulere andre gjennom f. eks. foredrag, litteratur eller massemedia. En kynisk metode å skaffe seg innflytelse på. Allikevel ble hjernevasking og propaganda mye brukt av nazistene. Sannsynligvis bidro det til at flere tok del i grusomhetene i konsentrasjonsleirene. Tenk deg å bli så påvirket av noe eller noen at du går fra å være deg selv til en annen. En tilstand du ikke har valgt frivillig, men som du ble tvunget til å gå inn i fordi du mistet sunn fornuft. Dermed vil det være riktig å si at
hjernevasking var en prosses der offeret ble påtvunget normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som var nødvendig for at fellesskapet til nazistene skulle bestå. Med andre ord en slags tvangssosialisering.
Siden propagandaen var så omfattende, nådde den ut til alle deler av samfunnet. Hvem ble så rammet? De som var en smule kritisk til nazismen ble nok overbevist. Jeg tror at folk som er usikker på sin politiske identitet gjerne er mer mottakelig for påvirkning. Samtidig er det ofte mennesker i samfunnet som ikke har noe annet alternativ enn å følge strømmen. Dersom det å bli utstøtt fører til at jeg blir stående alene, uten andre muligheter, må jo det bety at normsenderen har stor styrke, eller hva? Forestill deg hvordan nazistene rekrutterte medlemmer på denne måten. Det er naturlig å tro at den resterende delen av befolkningen var motstandere, men jeg tror også at det var mange som spilte på lag med nazistene. Et halvhjertet samarbeid vel å merke, der begge parter hadde både fordeler og ulemper.
„Hva er kyniker? En mann som vet hva allting koster, men ikke kjenner verdien av noe" ³ Disse vise ordene av Oscar Wilde minner meg om Hitler og konsentrasjonsleirene. Et bildet som stadig kommer fram er krematoriet i Sachsenhausen samt dødskammeret i Auschwitz I. Tenk at her ble uskyldige mennesker henrettet, uten å ha fått prøvd saken sin for domstolen. Tiltalen kunne være alt fra praktisering av jødedom til utøving av ytringsfrihet. Totalt uakseptabelt og helt utilgivelig. Det er så fjernt fra den tiden jeg er født inn i, med fred og trygge oppvekstvilkår.
Faktum er at det var svært få som våget å trosse Hitler og hans ideologiske makt. Hvis jeg (mot formodning) skulle vært så uheldig å fornærme den ustødige Føreren, burde jeg umiddelbart skiftet navn til Inkognito og deretter gått i skjul. Når en person ikke tørr å si sin mening, er det trolig fordi han er usikker på omgivelsens reaksjon. I likhet med fangene ble SS-medlemmene berørt av negative sanksjoner fra sine overordnede. En liten bemerkning eller ulydighet kunne føre til nedsatt rangering eller henrettelse. Jeg er overbevist om at Hitler bare plukket ut de som han kunne stole 100 prosent på til å lede og utføre arbeidet i konsentrasjonsleirene. Det ville være katastrofalt for hans regime dersom de faktiske forholdene i leirene ble kjent for omverdenen.
Et annet alternativ er at nazistene som jobbet i konsentrasjonsleirene gjorde det av fri vilje, uten påvirkning fra noe som helst. De var rett og slett kyniske ekstremister som praktiserte sin ideologi langt over den menneskelige fatteevne. Dette innebar bl.a. at nazistene elsket å ydmyke, samt påføre andre smerter og lidelser.
Konsentrasjonsleirene er en trist del av verdenshistorien. Har det nazistiske synet blitt mer liberalistisk i dag, eller er det mulig at en tilsvarende utryddelse finner sted ved en
eventuell ny krig?
Kildehenvisninger:
1) Uttrag fra NSDAP-kongressen i Nürnberg 1929 og boka Mein Kampf
http://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Hitler
2) Selvoppdiktet anekdote
3) Aforisme av Oscar Wilde
http://www.sitater.com/home/epi/epi_12.htm