Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 24.7.2016


Åpent brev til Professor Ole A. Andreassen, Oslo Universitetssykehus, Psykiater Jan Ivar Røssberg, Professor emeritus Ulrik Fredrik Malt, Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus

Kopi: Stein E. Opjordsmoen Ilner, Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, Norsk psykiatrisk forening, TIPS Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser, Helse-og omsorgsdepartement, Pasientorganisasjoner, Menneskerettsorganisasjoner


Andreassen, Røssberg og Malts pseudovitenskapelige realitetsfjerne eventyrfortellinger legitimerer tvang og helseskade

.

Museumsvoktere Ole A. Andreassen og Professor Røssberg anseer medisinfri tilbud som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell. Lykkepilleforsker-Malt, Stein E. Opjordsmoen Ilner («tilbakeskritt») og Tor K. Larsen ("gigantisk feilgrep") tilslutter seg kritikken.

Ved siden av brukerorganisasjonen som krevte det (Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Aurora og We Shall Overcome i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp) er andre helsearbeidere mer postiv. Tor Levin Hofgaard forsvarer at frivillighet er etisk, Trond Velken henviser til forskning. Jan Hammer ønsker at man prøver. Dr. med. i psykiatri Sigmund Karteruds kronikk i Aftenposten 09.07.16 er positiv til medisinfrie tilbud. Prof. Gøtzsche henviser til evidens for medisinfri behandling og skadene av langvarig antipsykotika (Vedlegg B). Merete Nesset forsvarer medisinfrie tilbud. Lars Lien påpeker at brukermedvirkning styrkes. Anne-Kari Torgalsbøen påpeker at «Brukermedvirkning forutsetter valgfrihet» og fremmer mestringsperspektivet.

Einar Plyhn kommenterte innleggene og krevte dokumentasjon for hardlinerenes påstander men fikk ingen svar. Jan Magne Sørensen viser til erfaringer at pillepsykiatrien fører ikke vanligvis til å bli frisk. Medisinfrie behandling har færre bivirkninger og bedre resultater (4.6). Debatten om medisinfri behandling er sammenfattet av http://medisinfri.no .

«Medisinfrie tiltak for psykoselidelser er fortsatt et sjansespill» av Andreassen, Røssberg og Malt blir nå mer saklig (bortsett fra overskriften), henviser til symptomlindring, diskuterer bivirkninger og svarer nå slik:

Virkeligheten er at de aller fleste personer med en psykoselidelse velger selv å ta medisiner fordi de mener det hjelper dem. Men vi har ingen problemer med å forstå at enkeltpersoner ikke ønsker medikamentell behandling – det respekterer vi og skal også respekteres av det norske helsevesen. Men hvis personen ikke ønsker medikamenter, eller det ikke anses å være hensiktsmessig, bør slik behandling skje i vanlige avdelinger.

Men virkeligheten pasientene møter i praksis er 3 valg:

-ta medisinene frivillig

-bli tvangsmedisinert om man nekter

-ingen behandling

Hvofor tilbyr ikke sykehusavdelingene medisinfri behandling? Fordi dette ansees som «uetisk, (man) antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell».Tvangen har gått opp med en tredjedel de siste 15 år, er på toppen i Europa på tross av styringssignaler og krav om redusksjon. Psykiatrien har sabotert 2 nasjonale strategier om reduksjon av tvang (2006, 2012-2015) og oppdraget om medisinfrie tilbud fra 2010 ble ikke realisert av psykiatrien og derfor kom krav om medisinfrie enheter før 1. juni 2016. Så virklighetsbeskrivelsen at ønske om medisinfri respekteres er feil. Det er derfor kravet om medisinfrie avdelinger ble fremmet.

Andreassen, Røssberg og Malt har ikke svart på dokumentasjon om langtidseffekt og ikke tatt stilling til at «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (4.3) selv om det ble send som personlig brev til dem før. Det er uverdig en seriøs diskusjon og vitenskapelig fremgangsmåte å ignorere evidens for ikkemedikamentell behandling og dokumentasjon av langtidsskadene.

På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan saken oppsummeres slik:


Martin Harrows langtidsforsøk (4.2, 4.5) viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika (4.7). Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study». Psychological medicine, pp.1-10. kommer til liknende resultater (4.9). Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater (4.6). Røssberg underslår i hans svar helseskadene ved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver (4.5).

Hvorfor blir avhengighetsproblematikken ignorert av hardlinere til fordel for medikamentsalget? Lykkepillene ble prist som vidundermiddel i begynnelsen. Da lykkepillen Zoloft skulle lanseres sa lykkepilleforsker Malt at 85 prosent av pasientene ble bra. Men tallet var misvisende. Malt var betalt av pilleprodusenten Pfizer. Professor Ivar Aursnes skriver at virkningen er bare 14% (Psykiatriens museumsvoktere). I dag vet vi at effekten er mye lavere og NRKs folkeopplysning avslørte at produsentene publiserte nesten bare positive rapporter og unnlot å publisere negative rapporter. Dermed ble både offentligheten, leger og pasienter misledet. I «Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Healthcare» beskriver Professor Peter Gøtzsche hvordan denne korrupsjonen fungerer.

Det psykiatriske helsetilbud mangler alternativer til medisinering. Det er åpenbart uholdbart for pasienter som har årelang erfaring at tvangsmedisinering ikke hjelper å bli frisk. Det må bli den enkelte pasienten å velge symptomlindring i akutte faser på bekostning av mulige svekkete langtids recovery dvs. muligheten å bi frisk. Hurdal Recovery senter og noen få andre som tilbyr medisinfri behandling har mange søkere som er gitt opp av tradisjonell psykiatri.

Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Dette ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (1)

Helsedirektoratet rådet juli 2015 å sette ned et lovutvalg for etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.» Endelig tar Høie – på overtid – grep for å redusere tvang i psykiatrien.

Helsedepartementet fremmet 2 saker en som vil endre lov om psykisk helsevern og oppnevning av et tvangsutvalg:

Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa (2).

Allikevel har antall tvangsinnlagte økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 på tross av tverrpolitisk enighet om reduksjon. 2014 brakte enda en økning.

Norge har klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet? I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering (3).

Både CRPD komiteen, ØSK komiteen, Universal Periodic Review (UPR), sivile og politiske rettigheter (SP) og torturkomiteen har kritisert tvang i psykiatrien (3).

Tvangsmedisinering med psykofarmaka i lys av torturkomiteens spørsmål

Hva ligger i Helsedirektoratets anbefaling å «se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling»?

"Paulsrud utvalget 2011 viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre" (9). Her blir psykotiske symptomer ved seponering av antipsykotika feilaktig tolket at sykdommen kommer tilbake uten at det fantes evidens for det.

Council of Evidence-based Psychiatry (4.1) ble opprettet 2014 og publiserer forskningsbaserte resultater om psykiatri angående "antipsykotisk" psykofarmaka og konsekvensene for å tette hullet med manglende forskning på langtidsbehandling med bl. a. deltagere Robert Whitaker (4.2, 4.7) og Peter C. Gøtzsche (4.3, 4.4).

Martin Harrows langtidsforsøk (4.2, 4.5) viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene (4.7). «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb) (4.7).

PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:

I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes (4.3): « (S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».

I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (4.4) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."

I ANTIPSYKOTIKA GJØRE MER SKADE ENN GAGN skriver P. Gøtzsche: «Faktisk lever mennesker med schizofreni ca. 20 år kortere enn andre. Nesten alle blir behandlet med antipsykotika. Mange opplever voldsom vektøkning og får diabetes på grunn av medisinene, som forkorter livet betraktelig

Statens Legemiddelverk, Felleskatalogen, Pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og NPE ble informert om at nyere forskning viser at langtidsmedisinering med antipsykotika er skadelig. Svaret påstår at legemiddelverket er klar over det og henviser til retningslinjer for psykosebehandling. Derfor ble legemiddelverket oppfordret å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika (7).

"NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept" (9).

Utenriksminister Jaglands visjonære idee å utvide tanken om menneskerettigheter til psykiatriske pasienter i Norge er nå overmoden for realisering. Siden den gang har det vært mange taler om det i Stortinget og en tverrpolitisk enighet å redusere tvang. Men resultatet ble en økning med en tredjedel i de siste 15 år. Dette viser total mangel på handlingskraft.

Psykiatrien er tradisjons-, makt- og autoritetsbasert og bryr seg så langt ikke om pasientenes menneskerettigheter og helse, selv om det finnes alternativer (4.6, 4.7).

I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien:

As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”

Spørsmålet «Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere umenneskelig behandling og tortur?» (6) var grunnlaget for kampanjen: Norge må respektere rettighetene til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, som følges opp av avskaff tortur i psykiatrien.

Det er uetisk å forsette med helseskadelig langtidsbehandling og ignorere forskning som dokumenter det. Hardlinere misbruker sin autoritet og seiler under falsk flagg å påberope seg pasientenes beste.

Når skal psykiatrien tar hensyn til pasienters helse og menneskerettigheter?

Mvh

Walter Keim

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]

PS: Dagens Medisin, 2015-12-08: Nedlagt etter behandlingssuksess (Dette gjelder et evidensbasert medisinfri Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy ISTDP): https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/08/nedlagt-etter-behandlingssuksess

Vedlegg A): Ketil Lund i Aftenposten 23. juni 2016 om medisinfrie tilbud: At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. Replikk.

Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbuder svært positivt.

I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.

Negative effekter for flertallet

Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.

NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.

Dagens praksis er ulovlig

NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.

Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all Tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt.



Vedlegg B): Professor, dr. med. Peter C. Gøtzsche`s tilsvar til professor Jan Ivar Røssberg`s bekymring om medikamentfrie behandlingstilbud i papirutgaven i Aftenposten 27. juni 2016

"Medisinfrie alternativer virker på psykoser
Det er skremmende at man kan være professor og leder for undervisningen i psykiatri ved Universitetet i Oslo, og være så uvitende som Jan Ivar Røssberg fremstår som i Aftenposten 14. juni. Han hevder at medisinfri behandling av psykose mangler enhver støtte i vitenskapen. Røssberg kjenner tydeligvis ikke til Open Dialogue, eller at randomiserte studier har vist effekt av psykoterapi ved schizofreni (se Lancet 2014; 383: 1395-403). Heller ikke at gode studier, også randomiserte, har vist at det går best med pasientene på lang sikt desto mindre antipsykotika legene tvinger dem til å innta.
Jeg oppfordrer Røssberg å lese avsnittet «Psykoterapi for schizofreni» og kapitlet om schizofreni i min bok Dødelig psykiatri og organisert fornektelse fra 2015. Antipsykotiske legemidler er svært skadelige. De slår mange i hjel og hindrer pasienter fra å komme tilbake til et normalt liv. Etter mitt syn bør de stort sett ikke brukes. Hvis man må bruke medisiner i en nødssituasjon, foretrekker pasienter benzodiazepiner, som er mye mindre skadelig. Advarsel til brukere: Ikke slutt plutselig med antipsykotika. Medisinen bør fases ut veldig langsomt og under tilsyn."
Peter C. Gøtzsche professor, Universitetet i København



Vedlegg:

  1. 03.12.2015: Bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_Solberg.html

  2. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Europatoppen_tvang.html

  3. Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/FN_tvang.html , http://home.broadpark.no/~wkeim/files/UN_coercion.html

Dokumentasjon av skadene av antipsykotisk langtidsmedisinering:

4.1. Council of Evidence-based Psychiatry:http://cepuk.org/, http://cepuk.org/unrecognised-facts/long-lasting-negative-effects/

4.2. Psykofarmaka på kort og lang sikt: Tidsskrift for Norsk

Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131:

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=436454&a=3

4.3. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: KRONIKEN

5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes:

http://politiken.dk/debat/kroniken/ECE2781368/tvang-i-psykiatrien-boer-forbydes/

4.4. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet i Politikken:

'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015):

http://politiken.dk/forbrugogliv/sundhedogmotion/sygdom/ECE2814922/uddrag-af-doedelig-psykiatri-og-organiseret-benaegtelse/

4.5. The public mental health system is creating a huge class of chronic

mental patients through forcing them to take ineffective, yet extremely

harmful drugs. http://psychrights.org/Research/Digest/NLPs/neuroleptics.htm

4.6. Effective Non-Neuroleptic Treatment

http://psychrights.org/research/Digest/Effective/effective.htm

4.7 Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care:

http://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/

4.8. Psych-Drugs Harm - One: Robert Whitaker - A History - September 16, 2015 – CPH

https://www.youtube.com/watch?v=Wd3_Iq8P3Fo

4.9. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study»

http://www.madinamerica.com/2016/07/study-finds-improved-functioning-for-schizophrenia-without-antipsychotics/

  1. 22.10.2015: Helsedepartement underslo Helsedirektoratets råd og utnyttet Stortingets handlingslammelse over 15 år når det gjelder tvang i psykiatrien: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_Stortinget2.html

  2. Er staten umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling?: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_staten.html

  3. Legemiddelverket oppfordres å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/150916helsedir.html

  4. 16.04.2016: Åpent brev til Norsk psykiatrisk forening: Kvalitetesikring av tvang i et menneskeretts- og evidensbasert perspektiv: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_NPF.html

  5. Kjetil Lund: 23.JUN.2016 : At all Tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Psykiatri-Uhyggelig-klokkertro-pa-tvangsmedisinering--Ketil-Lund-580997b.html Replikk.