[English]

Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 12.2.2017. Krav om journalføring 24.3.2017, da det ikke ble funnet i postlisten for Folkehelseinstituttet i OEP.no

Åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet, Norment, Erfaringskompetanse

Kopi: Humania STIFTELSEN: For et humant psykisk helsevern, Jaakko Seikkula, Jan Ivar Røssberg, NPF Kvalitetsutvalget, Medisinfrie Tilbud, NPF, Psykologforeningen

Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis

Det refereres til konferansen på Litteraturhuset 8. februar kl 17-21. Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? (1) av Humania STIFTELSEN, der Håkon Rian Ueland fra Fellesaksjonen, Ivar Røssberg, Robert Whitaker og Jaakko Seikkula hold innlegg.

På forhånd fikk Røssberg bl. a. spørsmål om dokumentasjon av lav effekt fra Paulsrudutvalg stemmer og om den trumfer FN Special Rapporteur on Torture sin forbud (“ban”) av all tvangsmedisinering.

Prisbelønte vitenskapsjournalist Robert Whitaker (5) refererte forskere som har undersøkt langtidsvirkningene av psykiatriske legemidler. Denne gruppen vil i mange tilfeller oppleve hyppigere reinnleggelser og dårligere funksjonsnivå sammenliknet med pasienter uten langtidsmedisinering (4). Denne erkjennelsen blir nå mainstream blant ledende forskere (1).

Når det gjelder symptomer viser langtidsstudier av psykofarma at seponering fører først til litt oppgang men så faller symptomene drastisk. I det lange løp fører psykofarmaka hyppigere til psykotiske symptomer (2).

Studier av korttidseffekt og vedlikeholdsmedisinering er ikke rene placebogrupper uten medisin, men placebogruppen er blant pasienter som har tatt psykofarmaka f. eks. et år og blir så tatt av medisinen, dvs. her vises avvenningssymptomer (2). Derfor er disse studiene ikke reelle. Bola et al. Cochrane.org 2011 fant bare 5 studier som var reelle placebo studier. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse (NNH=2.9). Resultatet ble at det er for få studier for å dra konklusjoner. Dermed blir Paulsruds utvalgets påståtte lave positive behandlingseffekter enda lavere muligens nullet ut. Åpenbart må tvangsmedisinering pga, mangel på høy sannsynlighet forbys(6).

Mens man før 2011 kan unnskylde psykiatrien å være et offer av sine egene myter, må det nå legges til grunn at å fortsette som før er uforsvarlig. Røssberg er et eksempel der feil forestillinger at man «vet» om god effekt synes ikke korrigerbar gjennom informasjon.

Psykiatriens fortelling at alt ble så mye bedre etter innføring av psykofarmaka blir avkledd som myte. Studier i USA, Norge og andre land viser at utskrivning fra sykehus var høyere før innføring av psykofarmaka. Noe som ikke overrasker, da det er i tråd med at både påstått korttidseffekt er udokumentert og langtidsskader for mange pasienter dokumentert. Nåværende praksis skaper flere kronisk syke enn før innføring av psykofarmaka (1).

Dette viser at psykiatrisk praksis i dag skader mer enn det nytter. Til denne dokumentasjon hadde psykiater Ivar Røssberg bare polemikk å svare om at «Whitaker is the Donald Trump of Antipsychiatry». Ingen egne studier som dokumonsteres evidens for antipsykotiske medisiner ble vist. Kan forakt av vitenskapelig kunnskap dokumentreres tydeligere? Nesten alle organisasjoner av fellesorganisasjonen for medisinfrie tilbud ble diffamert som antipsykiatrisk.

Røssberg polemiserte mot medisinfrie behandling (bare ca. 3 % av sengene i Helse Nord) med å ignorere at det finnes studier om medisinfri behandling som viser evidens. Behandling uten dokumenterbar effekt, må ifølge ham skje utenfor det offentlige helsevesenet, men dokumentasjon at langtids antipsykotisk tvangsmedisinering skader ignorer Røssberg (1).

Røssberg påsto at «antipsykotiska er effektive», men definerte ikke hva han legger i effektiv: symptomlindring og/eller recovery? Han svarte heller ikke på spørsmål om Pauslrud sin konklusjon at 5 til 10 pasienter må behandles for å få en pasient bedre i et korttidsperspektiv. Når det gjelder prosjektet TIPS, så kom han til at ca. 1 av 3 pasienter oppnådde bedring med å komme tilbake til familie/jobb. Men TIPS har ingen radominisert dobbel blind design. Pasientegrupper i 2 forskjellige helsedistrikt blir sammenliknet. De mulige feilkildene blir ikke engang diskutert.

Brukerperpektivet kom ikke minst til orde da Håkon Rian Ueland Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp innledet med å lese høyt fra bloggen av Eline, som har en psykoselidelse, er tydelig på sin egen opplevelse av å bli medisinert mot sin vilje. Myndighetenes pålegg av medisinfri behandling ble motarbeidet i lang tid av psykiatrien.

Åpenbart trenger ikke medisinfrie tilbud dokumentasjon av positiv evidens for å være bedre enn dagens psykiatri da det ble dokumentert at dagens overmedisinering skader mer enn det nytter. Fellesaksjonen fremhever med rette at pasientens motivasjon og ønske er viktig, fordi det gir placeboeffekt. Den dokumenterte sterke avvisning av tvangsmedisinering derimot aktiviserer nocebo, dvs. negativ effekt. Da positiv korttidseffekt ikke er dokumentert og pga. langtidsskadene er tvangsmedisinering klar ulovlig.

"Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser" råd er feil:

Fordi legemidlene reduserer risikoen for tilbakefall, brukes de også forebyggende i langtidsbehandling (...)

Med dette som bakgrunn er antipsykotisk legemiddelbehandling anbefalt som førstevalgsbehandling både ved akutte psykosetilstander og til forebygging av tilbakefall.

Både forutsetningen om forebygging av «tilbakefall» (egentlig også abstinens) og enda mer anbefaling av langtidsbehandling (skaper kroniske tilstander) er feil.

Det er fristende å påpeke at forskningen bekrefter pasientenes skepsis og motstand mot medisinering. Imidlertid gir den velmenende formynderstat makten til psykiaterne med en virklighetsbrist angående skadevirkningene og manglende nytten til å tvangsmedisiere pasientene til muligens å bli kronikere. Argumentet er at pasientenes vet ikke sitt eget beste pga. alvorlig sinnelidelse.

Det blir nå også klar hvorfor United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities oppfordrer å avskaffe tvangsbehandling: Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez ordlegger seg 4. Mars 2013 slik: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions...»

Jaakko Seikkula snakket om “Open dialogue with families increase resources for avoiding unnecessary medication and improve the outcome in psychotic crises(3). Mens Open dialogue presenterte resultat av mer enn 80% recovery viser TIPS som Røssberg propagerte at 70% av deltagere tar pasykofarmaka etter 10 år, dvs. ble avhengig av antipsykotika. Tilhengere av tradisjonell psykiatris overmedisinering ser denne avhengigheten som er skapt av overmedisinering feilaktig som bevis at pasienter trenger medisiner og er også pga. denne feiloppfatningen mot medisinfrie behandlingsplasser.

På denne bakgrunn oppfordres Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet. Legemiddelverket og Norment å slutte å legitimere psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for gå inn for en kunnskaps- og forskningsbasert oppbygging av evidensbasert helsefremmende praksis basert på informert samtykke.

Svar fra Avd. for kunnskapsoppsummering, Folkehelseinstituttet 6.4.2017: «Vi er i gang med å utarbeide en prosjektplan for en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. Geir Smedslund er prosjektleder.»

PS: Journal Of Mental Health. Published online: 01 Mar 2017: "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users": "Between 9 and 21% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)"

Klingberg and Wittorf conclude that psychosis psychotherapy does not have an evidence problem but an implementation problem. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/labs/articles/22733380/

Oppfølging: Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 6, 21. mars 2017. Psykiatriens indre konflikter eksponert: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være. http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert

Robert Whitaker. The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/

Vedlegg:

  1. Kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? https://www.youtube.com/watch?v=Vu8i0SeHqjQ

  2. Martin Harrow: Psychiatric Medications and Long-term Outcomes for Schizophrenia https://www.madinamerica.com/psychiatric-medications-long-term-outcomes-schizophrenia/

  3. Open Dialogue — Alternative Care for Psychosis In Finland Developed By Jaakko Seikkula https://beyondmeds.com/2010/01/04/alternative-for-psychosis/

  4. Robert Whitaker. The Case Against Antipsychotics https://www.madinamerica.com/wp-content/uploads/2017/01/The-Case-Against-Antipsychotics-2.pdf

  5. Robert Whitaker - Rethinking Antipsychotics: Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders - Litteraturhuset February 17 on Vimeo http://www.stiftelsenhumania.no/2017/02/20/rethinking-antipsychotics-robert-whitaker/

  6. Ketil Lund. Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 4, 16. februar 2017. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 Tvangsmedisinering må forbys http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

  7. Centre for Research in Evidence-Based Practice (CREBP). Long-term Follow-up of the TIPS early detection in psychosis study: Effects on 10-year outcome – facilitated by Dr Andrew Amos http://www.crebp.net.au/long-term-follow-up-of-the-tips-early-detection-in-psychosis-study-effects-on-10-year-outcome-facilitated-by-dr-andrew-amos/

  8. Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16. http://icj.no/?p=1102









Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 22.1.2017

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Åpent brev til Professor og overlege, UiO Jan Ivar Røssberg

Kopi: Robert Whitaker, Jaakko Seikkula, Humania STIFTELSEN: For et humant psykisk helsevern, NPF Kvalitetsutvalget, Medisinfrie Tilbud, Kunnskapssenteret, Erfaringskompetanse, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket

Pasientperspektiv på medikamentfri behandling: kunnskap om evidens og menneskerettigheter

Det refereres til bidraget av Jan Ivar Røssberg: «Psychiatric wards without medication: Why is it a bad idea?» i konferansen på Litteraturhuset 8. februar kl 17-21. Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? av Humania STIFTELSEN.

Som et ledd i gjennomføringen av pasientenes helsetjeneste har Helsedepartementet gitt et oppdrag for «Medikamentfri behandling for psykisk syke i alle helseregioner».

Norsk psykiatrisk forening har ikke tatt stilling men Røssberg og en rekke psykiatere har kritisert tilbudet som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentelt og skriver "gigantisk feilgrep" (Helseminister på ville veier).

Pasienter møter følgende virkelighet:

Fra et pasientsynsvinkel stilles kritikerne derfor spørsmål:

Vedlegg: