Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

NPE er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Saksbehandlingen er gratis. I perioden 2005-2014 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjent erstatning i 1029 saker der pasienten døde som følge av svikt i helsehjelpen. Det er utbetalt 315 millioner kroner i erstatning til pårørende i disse sakene. I 2014 ble 1062 millioner kroner ble utbetalt til pasienter og pårørende. Erstatningsutbetalingene viser at konsekvensene av pasientskader er store.

En smertefri pasient som kritiserte legen pga. livsnødvendig operasjon ble nektet ble brakt til taushet med uhjemlet tvangsbruk med anestesimidlet midazolam i strid med RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE (Den norske lægeforening og Rådet for legeetikk – 2001) dvs. uten dokumentert indikasjon, samtykke og tilstrekkelig informasjon. En helt unødvendig grusom død både for pasienten og pårørende, som ødela et siste farvel.

Fratagelsen av bevisstheten «preventivt» 18.9.13 ca. kl. 14.30 med en bolusdose av anestesimiddel Midazolam er i et spenningsforhold til straffeloven § 229 (se ref: Retningslinjene for sedering, 2001). I legejournalen (skrevet 20.9.13 «var nødt til») fremstår denne «terminale sedering» som tvangsbehandling. Den angitte indikasjonen «urolig, agitert og forvirret» kan ikke rettferdiggjøre sederingen. Tvangsmedisinering er ansett som grusom og umenneskelig av FN. FN komite mot tortur og annen umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling stiller 2015 spørsmål om tvangsmedisinering er forbudt med lov og krav om sikring av informasjon.

Retten til frivillig behandling, dvs. manglende informert samtykke berører menneskerettigheter (SP artikkel 1, EMK, EMD). FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er tvangsmedisinering avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

Regjeringen ignorerer FNs appeller å slutte “øyeblikkelig” med tvungen “behandling”basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD).

Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7).

Stortinget ble derfor spurt: «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som anses som tortur av FN?» og det ble startet en kampagne: Avskaff tortur: http://avskaff-tortur.tk/

Ansvarsgrunnlag for denne klagen er «svikt i helsehjelp» i pasientskadeloven som omfatter informert samtykke: ”Derimot vil det kunne ligge an til erstatning der det ikke er gitt informasjon om reelle skaderisikoer(71), eller mulige risikoelementer er nedtonet på en måte som gjør at samtykket til helsehjelpen ikke anerkjennes som rettmessig.(72)” (UiO: Pasientskadelovens rettslige og rettspolitiske virkninger. Kapitel 4.2.4 Ansvarsgrunnlagene). I PSN-2014-1697 ble det gitt erstatning som følge av informasjonssvikt. Det finnes også rettspraksis f. eks. Rt.1993 s.1169 slo fast at det er et grunnleggende krav at det foreligger samtykke fra pasienten før legebehandling iverksettes, Rt. 1998 s. 1538 på s. 1546 ble det også lagt til grunn at både ordlyden og lovforarbeidene taler for en ganske omfattende informasjonsplikt, Rt. 1998 s. 1538 fant Høyesterett at det klart forelå en informasjonssvik og Borgarting lagmannsretts dom av 27.10.14 med strenge krav til journalføring.

I EMDs dom Pretty mot Storbritannia av 29. april 2002 fremholdes det at «the imposition of medical treatment, without the consent of a mentally competent adult patient, would interfere with a person's physical integrity in a manner capable of engaging the rights protected under Article 8 § 1 of the Convention”. Som det fremkommer av dommen må samtykke foreligge for at medisinske tiltak skal kunne iverksettes. Skal behandling uten samtykke være konvensjonsmessig, må det etter artikkel 8 nr. 2 foreligge hjemmel. Etter ordlyden og vilkåret i artikkel 8 nr. 2 er det grunn til å tro at hypotetisk samtykke ikke danner et kompetansegrunnlag som hjemler behandling uten avgitt samtykke. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 1 manifesterer selvbestemmelse som en grunnleggende menneskerettighet, og pålegger staten en plikt til å respektere denne retten. Slik samtykkekravet er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-1 og 4-2 samsvarer det med denne retten til selvbestemmelse.


NPE/PSN saksgang:




Visitor No. since 17. July 2015

[Pasientrettigheter]       [Back to Homepage]