Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Grov utkast: Gjenopptagelse Pasientskadenemda

Gjenopptagelse kan gjøres pga. saksbehandlingsfeil og nye bevis som vil lede til et annet resultat.

(Sammenfattet har tilsidesettelse av informert samtykke, menneskeretten til frivillig behandling (EMK, SP artikkel 1) dvs. uhjemlet tvang forårsaket traumatisk bevissthetstap/hjelpeløshet i et spenningsforhold til straffeloven § 229 og unødig grusom død ved kveling.)

Saksbehandling

Nemndas «syn» er riv ruskende galt: «Saken er etter nemndas syn tilstrekkelig opplyst.»

Den 27.08.2016 ble det begjært utsettelse av frist for sluttinnlegg om informert samtykke pga. ferie. Da begjæringen ble avvist ble det 04.09.2016 nektet behandling av saken. Allikevel ble saken behandlet. (1)

Klagen til PSN ble send 19.10.2014 ikke 27.10.2014. Først ble det varslet 13 måneder behandlingstid.

Det er allerede underlig at 22.8.2014 (ca. 2 uker før varslet vedtak) at det gis bare en uke til å uttalelse. Det å ignorere utsettelses grunn ferie og behandle saken tross nektelse 8.9.2016 å fatte vedtak er helt uforsvarlig skandaløs saksbehandling. Dette framstår som sabotasje av varslet sluttinnlegg av advokat.

Skademeldingens 14.3.2014 advokatformulerte «Svikt i helsehjelp, uhjemlet tvangsbehandling» (2) ble aldri behandlet.

Ansvarsgrunnlag «svikt i helsehjelp» i pasientskadeloven § 2. a) omfatter også informert samtykke (prl. § 4-1).

NPE spurte sakkyndig ikke om tvangsbehandling eller informert samtykke men om «retningslinjer» var fulgt. Forslaget å forelegge sakskyndig spørsmål om menneskerett informert samtykke er respektert ble avvist, da «hvorvidt etablert praksis på sykehus strider mot pasientrettigheter/menneskerettigheter må vurderes på et høyre plan enn det NPE har retningslinjer for».

Innsyn 19.10.2014 i retningslinjene viste at retningslinjene ikke eksisterer, som NPE bruker i mange av sine vedtak.

PSN behandlet heller ikke informert samtykke: Hele behandlingen er et god dag mann økseskaft opplegg (3).

Informert samtykke

Ansvarsgrunnlag «svikt i helsehjelp» i pasientskadeloven § 2. a) omfatter informert samtykke (prl. § 4-1): ”Derimot vil det kunne ligge an til erstatning der det ikke er gitt informasjon om reelle skaderisikoer( Lødrup Peter: Lærebok i erstatningsrett. 6. utg. Oslo 2009 s.275), eller mulige risikoelementer er nedtonet på en måte som gjør at samtykket til helsehjelpen ikke anerkjennes som rettsmessig.(72)” (UiO: Pasientskadelovens rettslige og rettspolitiske virkninger. Kapitel 4.2.4 Ansvarsgrunnlagene). EMDs dom Pretty mot Storbritannia av 29. april 2002 omhandler informert samtykke som forutsetning for helsehjelp. Det finnes også rettspraksis (f. eks. Rt.1993 s.1169 slo fast at det er et grunnleggende krav at det foreligger samtykke fra pasienten før legebehandling iverksettes, Rt. 1998 s. 1538 på s. 1546 ble det også lagt til grunn at både ordlyden og lovforarbeidene taler for en ganske omfattende informasjonsplikt, Rt. 1998 s. 1538 fant Høyesterett at det klart forelå en informasjonssvik og Borgarting lagmannsretts dom av 27.10.14 med strenge krav til journalføring).

PSNs tar klagen ikke til følge og nevner at Fylkesmannen kom til at pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-1 (samtykke) og 4-2 (stilltiende) er tatt hensyn til.

Fylkeslegen påstår stilltiende samtykke. Imidlertid må «pasientens handlemåte og omstendigheten for øvrig» (prl. § 4-2) tas hensyn til:


Alle disse omstendighetene svekker antagelsen av stilltiende samtykke. Samlet er det en sannsynlighetsovervekt som når opp mot godtgjort at stilltiende samtykke ikke foreligger. Det er meget forunderlig at Fylkeslegen «ikke har funnet noen holdepunkter at det ble gjennomført behandlinger mot hennes vilje». Mangler leseevnene? (4) Resonnementet støttes av journalen som er faktakilde her.


Statens helsetilsyn har lagt til grunn at enhver behandling som gis uten slik tillatelse (samtykke …), anses som gitt i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. 2” (Statens helsetilsyns vedtak 04.03.2010 – advarsel til lege, helsehjelp uten samtykke, antipsykotika. NOU 2011: 9, kapitel 4.1 Pasientrettighetslovens samtykkebestemmelser). Derfor kan NPEs påstand om at «alminnelige prinsipper og retningslinjer» og PSNs «alminnelig god medisinsk praksis» trumfer pasientskadeloven § 2. a) dvs. «Svikt i helsehjelp, uhjemlet tvangsbehandling» ikke føre fram. Hverken NPE eller PSN var istand å definere «alminnelige prinsipper», retningslinjer eksisterer ikke og hva er «god medisinst praksis»?

PSN støtter seg på den sakkyndige

«Nemnda deler vurderingen fra Kongsgaard». Den sakkyndiges vurdering datert 14.8.2014 misbruker faglig autoritet å sette til side menneskerettigheter (rett å nekte behandling), pasientrettigheter (informert samtykke), journal og fakta. (5):


Pasienten døde av kveling en virkning av anestesimidlet Midazolam, som var kontraindisert pga, pusteproblemene: Det var en grusom død. Sykepleierne var ikke tilstede og journalen «sov fredelig inn» er oppdiktet.

Fastlegen tolket pasientjornalen slik at det var en tvangsbehandling og henviste til prl. § 4.1A om tvang. At nødvendig vedtak og grunnlag manglet brydde han seg ikke om: Vi leger gjør det som er best for pasientene. Legejournalen påstår for natten 16.9.13 psykotisk og paranoid.

Hvordan opplever pasientene hjemlet tvang?

Pasientens motstand er godt dokumentert bl. a. «ville ringe 113 og politiet».


Hvordan ser FN på tvangshjemlene som finnes i Norge?

Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

FNs komité mot tortur uttalte 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7:

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen.

5 FN komiteerEuroparådet sin kommissærMental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratetFFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Dette ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur?


Tvangsmedisinering er tortur

Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:

Det er realistisk å forby tvangsmedisinering

Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterlevesKjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering.

Erfaringene fra andre land (Martin Zinkler: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.


Hvordan gi de lidende pasienter en stemme: Hjelper FN staten på rett vei?

Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»).FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Jeg har fått – som det står i journalen - et trauma, men skal ha meg frabedt at det var til mitt beste (se journalen).

Etter fattig evne har behandlet meg selv, reagert slik og gjort følgende:

Da det var nytteløst 2015 først å oppfordre til å lytte til FN så 2016 en bekymringsmelding og oppfordring til den velmenende formynderstat å slutte å legitimere tortur ble resultatet en kampanje avskaff tortur i psykiatrien. Allikevel fortsetter Helsedepartementet Don Quijote kampen mot menneskerettigheter for personer med nedsatt psykososial funksjonsevne. Da den velmenende formynderstaten ikke sikrer mine nærmeste og min selvbestemmelse og autonomi har jeg også reservert meg mot behandling i St. Olavs torturhospitalsedering og tvang. Kampanjen «Stop Torture in Psychiatry in Norway» ble startet. Som min advokat når det gjelder reservasjonen har jeg satt opp Dr. David Schneider, som er medforfatter av reservasjonen mot tvang, støtter «folter-abschaffen.de» (avskaff tortur), har kjempet fram at tvangsbehandling i psykiatrien ble forbudt av forfatningsdomstolen og politianmeldt ministere som foreslo nye tvangspsykiatrilover og parlamentariere som stemte for disse lovene. I tillegg rapporteres Norge inn til FN komiteene for CRPDCCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten skoleres i torturkonvensjonen.


Grimstad, 6.12.16 (oppdatert 13.2.2017, sendt 9.11.2017)


W.Keim


Vedlegg:

  1. NPE/PSN saksgang: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/NPE.html#sak

  2. Skademelding „svikt i helsehjelp“: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/sammenfatning-npe-anonym.html

  3. PSN sin behandling: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/1610pasientskadenemda.html

  4. Sivilombudsmannen skal "bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene.". Sammenfatning av klagen om pliktbrudd, uforsvarlig legevirksomhet http://home.broadpark.no/~wkeim/files/1410sivilombudsmannen.html

  5. Kritikk av den sakkyndiges vurdering: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/140921npe.html


[Pasientrettigheter]    [NPE klage]      [Back to Homepage]