[Styring og ledelse]  [Sammenslåing HiST/NTNU]    [Øya helsehus]    [Varsling]   [Ytringsfrihet]   [Arbeidsmiljø]   [Eksamensretting i julen]  [ADM2003]  [Kvalitetsutvalg]  [AMU]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]   [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]   [Homepage privat]  

 

Hvordan brukte HiST ledelsen sin økte makt?

 

HiST har ca. 8000 studenter, ca. 650 ansatte og ca. en halv milliard i bevilgninger.

For ca. 15 år siden, var det en forsamling av alle ansatte på instituttet som bestemte i allmøter (direkte demokrati). Så kom ordningen med valg av instituttstyrer/dekan og avdelingsstyre (representativ demokrati). Nå blir dekan ansatt av høgskolestyret og ansatte velger et avdelings-"styre" som er rådgivende. Hvordan fungerer den nye styreformen? Hjelper kvalitetsutvalget?

Her er noen saker om omorganisering, sammenslåing, regnskap, innsyn, sensurfrister, randorganisasjoner og Øya helsehus:

 

ADM2003 forsøkte å tilpasse administrasjonen til den nye avdelingsstrukturen som ble laget av omorganisering ORG2002. Høgskoleadministrasjonen er ifølge årsverksrammen 2006 større enn den største avdeling og mer enn 3 ganger så stor enn den minste avdeling. Målet var å effektivisere. Resultatet ble det motsatte nemlig kaos og økt bemanning. Høgskoleavisa nr. 02/2005 skriver om sterk misnøye med personalpolitikken: "brutt av Hovedavtalen, loven, reglement og forskrifter samt inngåtte avtaler" angående omorganiseringen Adm2003. Problemet er dysset ned med at ledelsen krevde "dempet tone". Det som var tenkt som effektivisering forårsaker 17 flere administrative årsverk i 2004 og 12 flere i 2005, dvs. ca en fjerdedel tilvekst. Studiedirektør sa høsten 2005 opp i protest å måtte lede en avdeling (strødd over hele byen og mange fagfelt) av over 80 ansatte uten mellomledere. Når løses problemene?

 

Resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen høsten 2007 om styringskvalitet er: 91 % mener at ledelsen i avdelingen AITeL gjør en god jobb. Det er bare 41 % som mener at den sentrale ledelsen ved HiST gjør en god jobb. Ledelsen i HiST sentralt er HiSTs største utfordring når det gjelder arbeidsmiljø: Hvem gjør noe med dette arbeidsmiljøproblemet bortsett fra meg? Reglene avdelingene fikk for diskusjon bestemte at "Lederspørsmålene holdes utenfor som forbedringsområde". Hvem diskuterer det i det hele tatt? 27.04.09 vedtar  arbeidstilsynet 6 pålegg bl. a. om å gjøre varselrutinene kjent hos ansatte og vernetjenestens medvirkningsmulighet. Manglende oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen på overordnet plan blir også omtalt. I etatstyringsmøte 25.5.09 mellom HiST og KD minner Kunnskapsdepartementet om at  "arbeidet med etiske rettningslinjer må konkretiseres og tidfestes (Punkt 3.3 av Etiske retningslinjer for statstjenesten 7.9.05 inneholder den grunnlovfestete ytringsfrihet). "Departementet forutsetter (også) å bli orientert om de tiltak høgskolen setter i verk angående for å oppfylle (de 6) påleggene" fra arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøundersøkelsen november 2009 viser at utilfredshet i HiST med den sentrale ledelsen har litt økt fra 53% 2007 til 54%.  28.04.10 foreslåes spørsmålet om styringskvalitet sentralt fjernet i kommende undersøkelser (HS-O-003, side 9). Dermed blir i framtiden en øredøvende taushet ikke lengre forstyrret av anonyme besvarelser av ansatte.



Problemene med omorganisering ADM2003 var ikke løst. Derfor kom det som lyn fra klar himmel at jeg fikk vite fra avisene høsten 2004 at HiST fridde til NTNU for å få til en sammenslåing HiST/NTNU. Heldigvis sa Omdal utvalget full stopp: Slutter ledelsen nå å piske den døde hesten sammenslåing med NTNU? Eller forstetter ledelsen bygging av luftslott og HiST er - snart HiSTorie? Blir HiST smugla inn bakvegen i NTNU?. Denne luftslottbygging har i to år lidd skipbrudd og ført til nederlag for ledelsen. Allikevel tenkte en seg omkamp: Når taes virkeligheten til etterretning? 27.11.08: HS-V-55/08: "Campusutviklingsprosjektet i Trondheim har vært en tung og krevende prosess (...) det legges nå opp til en behandling gjennom Statsbudsjettet for 2011." Bråstopp for NTNU/HiST 2020 bare noen dager senere.


 

Riksrevisjonen underkjenner HiST sitt regnskapet, men publiserer bare besøket av Riksrevisjonen ikke hva saken gjaldt i protokoll fra høgskolestyrets møte nr. 05-2005 den 25.05.05. Riksrevisjonens brev av 13. Juni 2005 er journalført i HiST under saksnr. 05/1899, men er unntatt offentlighet. I HS-sak 33/2005 gjemmes underkjennelsen bort som "Riksrevisjonens merknader". Men riksrevisjonens besøk i HiST styret med flere personer bærer frukter: Styret tilføyer 22.6.05  i vedtaket sitt et punkt 3: "Høgskolestyret ber om å få forelagt seg en plan for bruk av overførte midler ifm kvalitetsrapporten. Høgskolestyret vil spesielt peke på behovet for å styrke FoU og kompetanseheving", dvs. at dem skal informeres om framgangen i arbeidet å rydde opp. Men i saken om randsoneorganisasjoner trenerer HA spørsmål om finansiering i et år og verken regnskap eller budsjett kan avsluttes. Når får HiST ledelsen skikk på administrasjonen for å oppnå et godkjent regnskap? 04.02.09: HS-O-001/09 Orienteringssaker: I sammenheng med at Riksrevisjonen har innvendinger mot regnskapet har "ledelsen (...) feilinformert organisasjonene om at KD har pålagt HiST å innføre tidsregistrering for faglige ansatte". Universitetsavisa 23.9.09: "Høyskolen i Sør-Trøndelag har innført et system hvor ansatte selv fører inn arbeidstid på høyskolens egenutviklede regneark. Riksrevisjonen påpeker at slike systemer ikke tilfredsstiller kravene til dokumentasjon. Ansatte ved høyskolen kan dermed ha ført timer ganske så bortkastet."
 

Vanligvis er en sak om innsyn veldig enkel: Først søkes det om innsyn, så kan et eventuelt avslag påklages til overordnet forvaltningsnivå. Her viser HiST hvordan en enkel sak kan totalt rotes til når man ikke engang kjenner eget overordnet forvaltningsnivå. Sivilombudsmannen retter kritikk mot behandlingsmåten og ber at rettigheten tas hensyn til i framtiden. Sivilombudsmannen uttaler "De fleste begjæringer burde kunne avgjøres samme dag eller i alle fall innen 1-3 virkedager..." (jfr. brev 2005/241 av 24.6.05). Det samme gjelder klagen over nekt av innsyn. Men HiST brukte 4 måneder for behandling av anmodningen og klagen over avslaget.
 

Først påstår HA at "departementet har bestemt" at julebonusen falt bort når det gjelder sensurfristen. Så påstås i høgskoleavisa av HA at det har ikke vært kontakt med departementet og den (årtier gamle) loven har ansvaret. Etter at en uttalelse av saksordfører for universitets og høgskoleloven avklarer at HiSTs egen forskrift er avgjørende forsøkes en oppdatering av forskriften forhindret med påstand om "signaler fra departementet". Til slutt kom julebonusen igjen da HA ble nedstemt i styret. Hva var meningen å ta julebonusen bort?

 

Avdelingen driver i mer enn 10 år fjernundervisning. Denne virksomheten omfatter ca. 1000 påmeldinger for 70 fag og står for ca. 6 millioner kroner årlig. Fjernundervisningen finansierte en ekstrainnsats av lærerne å utvikle ca. 800 leksjoner for ca. 70 fag, som alle lærene kan benytte i sin undervisning både for campus og fjernundervisning. Denne virksomheten og omfanget er ikke bare unik i HiST men i høgskole- og universitetsmiljøene i Norge.

Saken begynte i 2000. 2001 varslet HiST å ta full kontroll og å gi dødsstøt for uavhengige stiftelser. Februar 2005 ble det laget planer for overføring av fjernundervisning til avdelingen, som HA etter gjennomføringen høsten 2005 velger 7.9.05 å vrake når det gjelder finansieringen av bruk av rettighetsbelagt materiale. Leksjonene har så pass "verkshøyde" at bruken er beskyttet av åndsverksloven. HA brukte nå mer enn et år å sette seg inn i problemstillingen og komme på den rette siden av loven. Dette gjorde det umulig å avslutte regnskapet for 2005 og budsjett 2006 før mai 2006. Den 11.5.06 underskrev HiST avtalen. Hvorfor tok det mer enn 1 år før HiST ledelsen respekterte ansattes rettigheter? Er det riksrevisjonen som fikk HiST ledelsen på den rette siden av loven?

 

Høgskoleavisen skriver: HiST tar full kontroll: Dødsstøt for uavhengige stiftelser. Rektor henviser i svaret til ambisiøse strategiske planer.

Fra å ha uavhengige desentrale randsoneorganisasjoner har HiST sentralt her tatt styringen og opprettet HiST Kompetanse AS. Saken begynte i 2000. I februar 2005 ble det laget planer for overføring av fjernundervisning til avdelingen, som ble foreslått vedtatt 16.5.05 og overførte fjernstudenter høsten 2005. HA overtok saken og valgte den 7.9.05 å vrake overføringen når det gjelder finansieringen. Dette gjør det umulig å avslutte regnskapet for 2005 og lage budsjett for 2006. Brukes pengene til voldsom vekst av administrative stillinger?

Arbeidsgiverens styringsrett gir et handlingsrom innenfor lovverket.

HiST Kompetanse AS (organisasjonsnummer 986849726) har per i dag (3. juni 2006) langt igjen å nå samme aktivitetsnivå som de gamle randsoneorganisasjonene. Regnskap 2004 viser 459 971.- kroner salgsinntekter. I 2005 var inntektene 839 525.- kroner. Kan HiST Kompetanse AS betale 831 789.- kroner kortfristig gjeld? Er ryktene at HiST Kompetanse AS skal nedlegges riktig? Eller er det billigere å føre HiST Kompetanse AS videre uten aktivitet?

 

 

Hjelper kvalitetsutvalget å få skikk på HiST? HiST har et kvalitetsutvalg, som forslo 15.6.2005 i sak 05/05 et system for bekymringsmeldinger. Selv om dette ble besluttet har HA ikke gjennomført det ennå. Men hvorfor vente? Jeg har henvendt meg med ca. 10 bekymringer til kvalitetsutvalget. Hjelper kvalitetsutvalget HiST ledelsen på den rette siden av loven og får skikk på kvaliteten i administrasjonen?

 

 

 

Øya helsehus er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, HiST, NTNU og SIT, som danner Campusutvikling i Trondheim (CiT). Trondheim kommune er byggherre for Øya Helsehus, og HiST overtar ansvaret for bygget etter ferdigstillelse."Utbyggingen (av Øya helsehus) vil inngå som en del av prosjektet Campusutvikling i Trondheim" (Brev til KD av 30.11.06).

Øya helsehus er hittil den eneste bygning som ble påbegynt i kjølvannet av Campusutvikling i Trondheim (CiT) og samlokaliseringsønskene. Man tenkte januar 2006 at Øya helsehus skulle dra nytte av synergieffekter med éncampus løsning for NTNU og samlokalisering med HiST. Departementet  underkjente 21.12.07 planene. Campusstyret ble oppløst 23.4.08.

Innsyn av estimerte sluttkostnader for Øya helsehus har blitt nektet mer enn en dusin ganger HiST (26.11.07, 14.12.07, 28.05., 12.06., 17.06., 03.07.08), Trondheim kommune (15.1., 2.6., 16.6., 21.6.08), Øya helsehus (6.6.08), NTNU (21.1., 1.2.08). Selv om Trondheim kommune 18.1.08 opplyste om budsjett 647 millioner inkludert inventar, ble budsjettpost inventar dvs. 108 millioner unntatt innsyn av HiST (3.7.08). At HiST ledelsens ikke har gitt fullstendig innsyn angående Øya helsehus er vanskelig å forstå.

15.12.08 ønsker NTNU redusering av husleien fra kr. 2001.- til 1800.- per m2/år. Kommunen avslår.
 

 

 

Etter mer enn 1 1/2 med planlegging og bygging av Øya helsehus, var det fremdeles samme pris pr. kvadradmeter som før byggestsrt. Derfor ble det 26.11.07 forgjeves forsøkt et kunnskapsløft i prosjektoppfølging. Varslingene 27.11.07 (sak/dok nr. 2007/4502-1) og 14.12.08 (sak/dok nr. 2006/3095-6) om behov for oppdatering av leiekostnader for Øya helsehus ble av HiST besvart med å forsvare feilbudsjetterte leiekostnadene for Øya helsehus i HS -sak: 66/07 (leie ca. 1300.- kr/m2/år) med å nekte det grunnlovsfestete menneskerett innsyn i leiekostnader Øya helsehus 15.1.08 (sak/dok nr. 2006/3095-5), dvs. det ble ikke opplyst om leiekontrakten signert 14.7.06 (sak/dok nr. 2006/3310-1), som jeg fant selv 19.09.08. På basis av NTNUs beregninger (HiST sak/dok nr. 2006/3095-11) ble departementet informert om at finansieringen av ny campus rakk bare over ca. halvparten av nytt areal (HiST sak/dok nr. 2006/3095-11 vedlegg 1). Det hjalp ikke at jeg skrev om en ørkenvandring med fata morgana 19.2.08 i Universitetsavisa. Kunnskapsdepartementet underkjente planene og stoppet campsprosjektet 2.12.08 (HiST Sak/Dok nr. 2007/3610-24) ("Luftslott" ifølge Høgskoleavisa 16.12.08.) Husleien ble 2001.- kr/m2/år og NTNU ønsker nedsettelse til 1800.- kr./m2/år. Tilsvaret 3.7.08 (sak/dok. nr. 2008/1352-4) varsler også om uforsvarlig saksbehandling i kjølvannet av arbeidsmiljøundersøkelsen som viste at mindre enn halvparten av ansatte mente den sentrale ledelsen gjør en god eller veldig god jobb. 27.04.09: Vedtak om 6 pålegg fra Arbeidstilsynet, bl. a. om å gjøre varselrutinene kjent hos ansatte. Manglende oppfølging (sentral handlingsplan) av arbeidsmiljøundersøkelsen blir også omtalt.

HiST svarte 15.6.08 med tilrettevisning. Da tilrettevisning mangler saklig grunn var motsvaret 10.6.09 med krav om erstatning for ulovlig gjengjeldelse. Konfliktrådet sendte 14.8.09 kravet om erstatning for ulovlig gjengjeldelse til HiST som avviste megling 1.9.09Derfor ble kravet om erstatning for ulovlig gjengjeldelse mot varsler sendt til Trondheim forliksråd. 14.10.09 fikk HiST får pålegg om tilsvar innen 5.11.09. 22.11.09 ble det lagt ned påstand å dømme HiSTKan konflikten avsluttes? 27.4.10 trekkes tilrettevisningen i rettsforlik.

Er demokrati blitt gammeldags og avleggs i forhold til den nye effektive byråkratiske styremåten? Eller er den nye effektive byråkratisk-sentralisktiske regelstyring ("autoritær spissteltledelse") med styrking av ledelsens makt bare en koloss/kjempe på leirføtter?

Mens det i et direkte demokrati "automatisk" ble tatt hensyn til ansattes rettigheter, synes det nye styringssystemet å måtte lære seg det. Det nye "effektive" styringen har langt igjen for å bli like god som demokratisk styring.

Når kommer HiST ledelsen på den rette siden av loven og respekterer lovene og ansattes lovpålagte rettigheter?

Kopi: Hovedverneombud, Forskerforbundet, Kvalitetsutvalget

 

[Styring og ledelse]  [Lærere fikk fri igjen fra å rette eksamen i julehøytiden]  [Øya helsehus]    [Varsling]   [Ytringsfrihet]   [ADM2003]  [Kvalitetsutvalg]  [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]   [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]   [Homepage privat]